fredag 6. februar 2009

Snåsa, Gaza, forskning og ikke så ydmyk ydmykhet

Kristian Gundersen har gjennom snåsafyrdebatten seilt opp som en av Norges mest velformulerte og kompromissløse skeptikere. Vi som har holdt skeptikerfanen sånn halvhøyt en stund, ønsker ham hjertlig velkommen. Vi trenger flere representanter for akademia som er villige til å si fra når tøvet tar overhånd.

I dag har han en udmerket kronikk i Dagbladet, hvor han setter skapet behørig på plass. Blant høydepunktene er et oppgjør med påstanden om at akademia ikke våger å forske på alternative behandlingsformer:

Det er skrevet om lag 13 000 vitenskapelige artikler om akupunktur, og 10 000 om healing. Kostnadene for verdens healingforskning alene ville til eksempel være nok til å gjenoppbygge Gazastripen. Oppsummert er resultatene meget svake: utover placeboeffekten er det små eller ingen virkning av de fleste former for alternativ behandling.

Hadde dette vært skolemedisinsk forskning, ville man skiftet forskningsfelt for lenge siden. Mange ønsker seg mer forskning på alternativ medisin, men det synes å være liten interesse for å høre om den omfattende forskningen som faktisk har vært gjort.

Han tar også et oppgjør med Snåsaherrens påståtte ydmykhet:

Det er ingen grunn til å tvile på at Gjerstad er interessert i å hjelpe andre, og det er heller ingen grunn til å tvile på at mange føler seg hjulpet av ham. Men stiller han seg «sjøl til side»? Gjerstad har skrevet 6 bøker, to av dem om seg selv, og han har bidratt til to andre biografier. Den fjerde boka er Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen – kraften som helbreder», og der har Gjerstad selv arbeidet så mye med utgivelsen og markedsføringen at han mottar royalty av salget. Gjennom snart et tiår har Snåsamannen således systematisk bygget opp en myte om seg selv. Denne mytedannelsen har utvilsomt bidratt til å befeste troen på hans overnaturlige evner, og til det hysteriet vi har sett i Snåsa.

Det minner meg om min egen Nær Snåsatypen-historie:

I slutten av november stilte jeg opp i Kulturnytt på P2 for å diskutere hvorfor Skepsis og Human-Etisk Forbund til da ikke hadde ment noe om Snåsaduden. I samme program intervjuet de også Snåsakaillen (se, jeg kan hvis jeg vil) om hvorfor boken var blitt en suksess. Han leverte en helt grei analyse, uten de store overraskelsene, men sluttet av med noe i retning av dette: "Det er min mening. Og det er den rette meninga."

Og helt siden da har jeg, hver gang noen har trukket frem Snåsamannens ydmykhet og manglende krav om betaling, tenkt for meg selv at det finnes ulike måter å få noe igjen for en handling på: For eksempel kan man få bekreftelse av et allerede i utgangspunktet stort ego.

For ydmykhet kan udmerket godt være en kappe man kler seg i for å spille en rolle. Og ydmykhet er ikke ydmykhet hvis det kun er en rolle man spiller. Det er heller ikke særlig ydmykt å gå rundt og være stolt av sin egen ydmykhet eller å skryte av den. Det kalles noe annet: hovmod.
_____

Sitter latteren fast i halsen etter uker med snåsamani? Fortvil ikke. Meld deg inn i Skepsis i stedet.
_____

12 kommentarer:

armagnac sa...

"Adademia"? Er det surrealistisk vitenskap?

Arnfinn Pettersen sa...

Nei, det er rettet. Takk for sist forøvrig.

svein sa...

"Sitter latteren fast i halsen"?
Nei, det er lenge siden. Det er også lenge siden jeg surfet min daglig bloggrunde og fant noe å tenke på som jeg ikke kan finne andre steder.
Er jeg sur i dag? Ja, kanskje. Jeg skal til tannlegen om et par timer.

Arnfinn Pettersen sa...

Svein: Du har et poeng, i den forstand at det er blitt mye reaktiv blogging her og ellers i blogsfæren i det siste. Men så har det jo vært litt å reagere på også ...

Skal se om jeg ikke klarer å bli dypsindig og tenkende igjen om litt. Men akkurat nå nyter jeg av denne herrrlige blodsmaken.

Arnfinn Pettersen sa...

Og apropos blodsmak: Lykke til hos tannlegen! Husk, de kan bites, men det er ikke så lurt ...

Asbjørn Dyrendal sa...

Hvis Svein har lyst til litt mat for tanken er Scienceblogs alltid et fristed.

Og så kan han se på de innleggene på Skepsisbloggen som ikke er så mye besøkt. De som handler om mer konkret forskning. (Du ser dem fort ved at det er dem som stort sett er ukommentert.)

svein sa...

Takk for tips både Arnfinn og Asbjørn.
Bite tannlegen? "Volvo Sonett har sju forgassere"?
Ellers er jeg i gang med andre lesing av "Has science buried God?" av John C. Lennox. Han har, blant mye annet, spennende stoff om informasjonsinput i DNA-kodingen.

Bjørn Are sa...

Interessant bok, ja, Svein.

Lennox var vel også av de som fikk Dawkins litt ned på jorda igjen i noen debatter i 2007 og 2008. Og endte man at han i stedet syntes å begynne å argumentere teologisk fremfor vitenskapelig...

svein sa...

Den nyeste Dawkins - Lennox debatten ble da også behørig omtalt av "den dekodede" i oktober i fjor. Og det var nok der - eller hos Den Ærverdige Bede - jeg fant tipset om denne boka.

Martinbg sa...

Men... "Jeg mener det jeg mener, og har rett," er da mye bedre å si, enn "jeg mener det jeg mener og har rett til det..." Den første innstillingen gjør jo at det er mulig å kritisere, den andre gjør ens meninger uangripelige.

Selv har jeg et mer enn ambivalent forhold til ydmykhet. Og på enkelte områder har jeg da også ganske lite av det.

ask burle sa...

C'mmon dude-Pettersen!!

Du synes ikke at du bygger et hus med vel lav takhøyde? Ja, så lavt at det ligner mistenkelig på et bedehus? Et læstadiansk et!?

Selvsagt må kaillen tro på at det han mener, er sant. Noe annet ville da være å lide av en akkutt og uhelbredelig variant av verdimessig ambivalens (som mange gjør i dagens multikulti, uten at det gjør det noe bedre av den grunn).

Like selvsagt må han ta seg betalt, hva annet skal han leve av (det hadde dog vært kult om han kunne gjøre vann til vin og en fisk til tusen)? MEN poenget er at han ikke tar seg betalt av de han fjern- og nærheler. At biografen må dele litt av sin overflod med sitt objekt, skal jeg ha i mente når noen kommer og spør pent å få forfatte mitt liv.

Hva gjelder store ego, en klok mann jeg kjenner sa at de fleste har ingen grunn til å ha det (de fleste har det visstnok allikevel), men noen få, som A. Eistein hadde tross alt grunn til å ha det (uten at det er sunt, nødvendigvis.)

OJ sa...

Apropos ydmykhet: Synes det var litt surrealistisk å se Ballo be Gundersen om å vise litt mer ydmykhet på Redaksjon1 her om dagen. Kan ikke se at det er et av Ballos mest fremtredende trekk.