Til syvende og sist tøv, Bekkemellem

Karita Bekkemellem likestiller hijab og kvinnelig omskjæring, melder Dagbladet (og VG siterer):

— Vi er imot omskjæring i Norge, og jeg har faktisk lyst til å sette dette i den samme kategorien. [...] Det er forferdelig at flotte, vakre jenter skal ha på seg den kamuflasjen fordi de ikke skal friste andre menn. Jeg blir fykende forbanna med en gang jeg begynner å snakke om det.

Dette fra et eller annet TV-program Bekkemellem er med på en eller annen TV-kanal.

Dagbladet har snakket med henne og hun er fortsatt enig med seg selv:

— Dette handler om prinsippet om et fritt liv og at menn ikke skal få begrense kvinners seksualitet. Jeg synes det er helt uakseptabelt at staten skal være med og bygge opp under dette. [...] Kjønnslemlestelse er selvfølgelig det groveste og får helt andre konsekvenser for kvinnene som utsettes for det, men til syvende og sist handler det om det samme. Vi må være uredde og tørre å sette grenser for hva som er akseptabelt i dagens samfunn, sier hun.

Personlig har jeg tvilt meg frem til at jeg ikke er tilhenger av hijab som del av politiuniformen. Det er gode argumenter både for og mot, men jeg synes motargumentene er de sterkeste, om enn bare så vidt. Og nei, jeg tror ikke noen hijabkledde politidamer i norske gater ville vært et langt steg i retning av å innføre kalifatet i Europa.

Poenget er at dette er et spørsmål om vurdere argumenter opp mot hverandre og så trekke en konklusjon. Jeg har ingen problemer med at min arbeidsgiver har frontet et annet standpunkt enn mitt. Det er min rent private mening.

Noe ganske, ganske annet er kvinnelig omskjæring. Det er totalt forkastelig og det finnes ikke et eneste godt argument for det. Det finnes knapt argumenter for i det hele tatt, utover den type kulturrelativsme som forlengst har vist at den er blottet for moralske perspektiver.

Hadde HEF tatt til orde for kvinnelig omskjæring, ville min oppsigelse ligget på generalsekretærens skrivebord i løpet av dagen. (Så nå vet dere hvordan dere skal bli kvitt meg ...)

Bekkemellem grenser til det rene vrøvl når hun hevder at hijab og kvinnelig omskjæring "... til syvende og sist handler det om det samme". Det er like meningsfullt som å si at trekk og orkan "til syvende og sist" er det samme. Begge deler er luft i bevegelse. Men så var det dette med proporsjoner og perspektiver og nyanser og sånn da Bekkemellem.

Hun har selvsagt rett når hun sier at "Vi må være uredde og tørre å sette grenser for hva som er akseptabelt i dagens samfunn". Vi er tilsynelatende til og med enige om hvor den grensen bør gå. Men vi må ikke av den grunn miste perspektivet på forskjellen mellom det moralsk totalt forkastelige og helt legitime standpunkter, selv når man er uenig i dem.

Når man hevder at to fjernt beslektede fenomener "til syvende og siste handler om det samme", må man samtidig skrelle vekk alt som ikke er felles. Det innebærer en grov overforenkling av virkeligheten. Og resultatet kan like godt være at man nedgraderer det ene som at man oppgraderer det andre. Man kan føre en god sak for at det Bekkemellem "til syvende og sist" gjør er å bagatellisere kvinnelig omskjæring.
____