torsdag 6. desember 2007

Kulturpris kommentert

Kjartan Slettemark er blitt tildelt Humanistisk kulturpris for 2007. Det synes jeg er et dårlig valg, noe jeg har gitt uttrykk for i siste nummer av Fri tanke. Med tillatelse fra redaktøren, legger jeg også ut kommentaren her.

Et dårlig valg
For annen gang er en humanistisk kulturpris delt ut. Denne gang til kunstneren Kjartan Slettemark. Det er et dårlig valg.

I juni i år kom Slettemark med en kunstnerisk hyllest av Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah og sammenlignet Hizbollah med Milorg. Altså sammenlignet han den norske motstandsbevegelsen under Annen verdenskrig med en fascistoid, antisemittisk organisasjon med en totalitær, islamistisk stat som målsetning. Det burde være mer enn nok til at Slettemark er diskvalifisert fra en humanistisk kulturpris.

Alle ville forstått at det var et galt valg hvis Slettemark hadde hyllet et sekulært, fascistisk diktatur. De fleste ville forhåpentligvis også forstått det hvis han hadde støttet totalitære krefter på ytre venstre fløy. Juryen later til å ha vært blinde for at hans støtte til en totalitær religiøs organisasjon skulle være et problem. Det burde diskvalifisere den neste gang en slik pris skal deles ut.

Men også om vi ser bort fra Slettemarks tåpelige støtte til islamistene i Hizbollah, er det grunn til å spørre seg om han er en god kandidat for en humanistisk kulturpris.

”Slettemark er kanskje mest kjent for å provosere,” skriver juryen i sin begrunnelse. Og: ”Prisvinneren har beholdt sitt rabulist-stempel fra 1960-årene helt fram til 2000-tallet hvor han er blitt hedret med blant annet Norsk kulturråds ærespris. Human-Etisk Forbunds jury takker for alle opprørske år og er glad for å kunne hylle 75-årsjubilanten Kjartan Slettemark med Humanistisk kulturpris 2007.”

Slettemark er en samfunnsstormer og samfunnsrefser, en talsmann for outsiderne, en provokatør og en leken rabagast. Han er tidvis interessant, tidvis – ikke minst som puddel – riktig morsom, men han er også et eksempel på en kunstner som ikke later til å ha lagt 70-tallet bak seg. Slettemarks metode er provokasjonen og en opposisjon basert på instinkter heller enn konstruktiv analyse. Ikke noe galt med det som sådan, men en humanistisk kulturpris kvalifiserer det ikke til.

Slettemark er, som det fremkommer i intervjuet med ham i dette nummer av Fri tanke, en mann som baserer sitt kunstneriske virke på instinkter. Det er en tilnærming til kunsten – og livet, for den saks skyld – som har stor fallhøyde. Hans famøse Hizbollah-uttalelse er et godt eksempel på hvor galt det kan gå hvis man handler før man tenker. Som det fremkommer i intervjuet, bygget han ikke på annet enn sin egen mavefølelse. Den viste seg å være en dårlig rådgiver.

Humanismen må, hvis den overhodet skal være meningsfull å omtale som et livssyn, være noe mer enn provokasjoner og instinktiv opposisjon. I en verden som står ovenfor større utfordringer enn kanskje noen sinne, trenger vi alvor, analyse, refleksjon og dybde. Vi trenger humor og latter også, men først og fremst trenger vi et positivt uttrykk for menneskets konstruktive sider. Vi trenger kulturelle uttrykk som bidrar til å holde den skjøre tingen som er sivilisasjonen oppe.

Noe av ideen med opprettelsen av en humanistisk kulturpris, var å vise bredden i den kulturtradisjon Human-Etisk Forbund er del av. Nå er det selvsagt ikke en jurys oppgave å tenke strategisk, men ved å gi prisen til Slettemark kommuniserer de at Human-Etisk Forbund sitter grundig fast i 70-tallets politiske og kulturelle landskap, at humanismen primært er en motkultur, i opposisjon til det bestående, heller enn en kulturtradisjon i seg selv, med lange historiske røtter og et viktig – for ikke å si avgjørende – bidrag til moderne vestlig kultur.

Juryen bidrar ved å gi prisen til Slettemark i stedet til ytterligere å befeste allerede vel befestede fordommer om humanismen og forbundet. Det er synd. Derfor er Slettemark et dårlig valg, også uavhengig av at han har plassert seg selv i den tvilsomme tradisjonen av norske kunstnere som hyller totalitære ledere.

5 kommentarer:

Per CJ sa...

Det virker litt overvintret '68, ja, i det minste for en som kun er født i 1968. Det blir kanskje litt som når Kristeva fikk Holbergprisen, dvs. at man i Norge er flinke til å hylle tidligere tiårs tankeretninger.

Anonym sa...

Takk til Anna Bache-Wiig for et godt, faglig fundert og fyldig svar på kritikken fra Arnfinn Pettersen! Hun sier alt jeg tenkte da jeg leste Arnfinn Pettersen sin kommentar på en veldig god måte. Jeg reagerer negativt på at Arnfinn Pettersen kun ønsker å gi humanistisk kulturpris til kunst som oppfyller en funksjon innenfor humanismens program. Dette er en snever definisjon av "humanistisk verdig" kunst. Hvis humanistisk kulturpris skal være så smal kan man like godt legge ned hele prisen!

Arnfinn Pettersen sa...

Anonym: Selvsagt mener jeg ikke at en humanistisk kulturpris kun skal gis "til kunst som oppfyller en funksjon innenfor humanismens program". Tvert i mot, jeg er generelt lite begeistret for programkunst.

Samtidig synes jeg det blir mer enn en smule corny når juryen på den ene side gir Slettemark prisen blant annet for hans samfunnsengasjement, men samtidig nekter å ta innholdet i dette engasjementet (støtten til Hizbollah) på alvor.

Forsøkene på å tolke seg bort fra Slettemarks egen tolkning av Hizbollah-bildene, er i beste fall lite troverdige, i verste fall ren intellektuell illusjonisme. Inntil jeg hører noe annet fra Slettemark selv, oppfatter jeg ham som å anse Hizbollah og Milorg som moralsk likeverdige. Og det bør være diskvalifiserende for en humanistisk kulturpris.

Så er spørsmålet om Slettemark er en god kandidat til prisen, uavhengig av denne støtten til en fascistoid, antisemittisk, islamistisk organisasjon. Jeg synes altså ikke det. Ikke fordi han ikke mimer HEFs prinsipp-program, men fordi jeg anser ham som en kunstner som sitter fast i noen av 70-tallets stusseligste sider. Jeg synes rett og slett han er ganske kjedelig.

Personlig nominerte jeg Lars Lauvik.

Arnfinn Pettersen sa...

Inger Marie Helle, som var juryens sekretær, har skrevet et svar til meg på Fri tankes debattsider:

http://www.fritanke.no/LESERBREV/Inger_Marie_Helle_Farlig_nar_en_antihumanistisk_verdi/

Og jeg har svart henne samme sted:

http://www.fritanke.no/LESERBREV/Arnfinn_Pettersen_Juryen_tolker_bort_det_apenbare/

Anonym sa...

Det er sent på kveld for unge damer, og jeg skal ikke ta stilling til innholdet i teksten akkurat nå. Jeg er dog langt på vei (men ikke helt) enig.

Derimot vil jeg gjerne få påpirke at "ovenfor" betyr noe ganske annet enn "overfor", sånn i Bjørn Rasch Østbyes salige ånd.