"Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag," skriver Dagbladet. Og: "For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge."
Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg var først ... Jeg slo i det minste Document.no med syv timer, skal vi tro deres og mitt arkiv.
(Og ja, unge mann, jeg skylder deg en øl. Du vet hvem du er.)
_____
7 kommentarer:
Unge mann? Det må da være meg...
Så ikke at du hadde skrevet om dette før nå, men gjorde meg pussig nok samme tanker over at my place, unge ørn. Telepati er dermed bevist.
Ellers er det som så ofte bare å fortsette å følge den profetisk innsikt i ordbekreftelsen, dette handler om å pacte.
Viggo: Nei.
Flink Arnfinn! *klappe på hovudet* :-D
Jeg tar ganske ubesværet på meg æren. Fredag 19. desember satt jeg på jobb og bladde gjennom dagens pressemeldinger fra regjeringen. Blasfemisaken dukket opp, jeg hakket ned en kort nyhetsmelding og ringte deretter Arnfinn for å be ham sørge for at ingen sjefer i HEF gikk hjem før de hadde reagert på innholdet i meldingen.
Ved 15.30-tiden gikk det ut 40 linjer om saken fra NTB. Den ble lagt ut på de fleste nettaviser av betydning. Lørdag sto saken på trykk i ni papiraviser. Fri Tanke tok også saken. Deretter ble det stille til Snoen skrev om saken i Dagsavisen. Det begynte å ta seg opp da Kokkvold rykket ut i Fri Tanke og ble sitert av NTB. Det tok først skikkelig av da VG kjørte kjendisvri på underskriftsaksjonen.
Siden Unge Lorentsen selv står frem:
Ja, uten hans innsats ville saken gått oss hus forbi. Det jeg er litt usikker på, er om den ville gått nesten alle hus forbi. Ved siden av Fri tanke, var Document og DagenMagazinet blant de få som omtalte den. Og noe av det første jeg gjorde etter å ha publisert min sak og satt HEF i gang med å reagere, var å sende e-post om saken til Rustad og Selbekk. Og uten dem og NTB-meldingen ville det vært veldig taust.
Æsj altså.
Legg inn en kommentar