mandag 16. august 2010

Forhandlinger nå!

Jeg siterer fra VG:
"En mann og en kvinne skal ha blitt steinet til døde for å ha hatt et forhold utenfor ekteskapet.

Rundt 100 mennesker, de fleste talibanske opprørere, skal ha samlet seg i landsbyen Mullah Quili i Kunduz-provinsen da Taliban dømte kvinnen og mannen til døden ved steining søndag.

Folkemengden skal ifølge vitner som Reuters har snakket med kastet steiner på paret til de begge segnet døde om på bakken."
Det er sannelig på tide at vi får i gang forhandlinger med Taliban, dere ...
_____

Bak scientologiens jernteppe

Og i dag anbefaler Den Tvilsomme New Humanists intervju med Marc Headley, forfatteren av boken Blown for Good: Behind the Iron Curtain of Scientology, hvor han skildrer sin (lange) tid ved scientologenes hovedkvarter. Det er en heller ubehagelig historie, som ikke minst scientolog-høvding David Miscavige kommer litt ... dårlig ut av:
"To give you an idea, one time he attended an event with all these celebrities, and Bill Clinton was there. When he came back to the base, somebody said, ‘Oh, you met Bill Clinton,’ and Miscavige said, ‘No, Bill Clinton met me.’ That is David Miscavige in a nutshell."
_____

fredag 13. august 2010

Kollegial anbefaling

Min kollega Jens Brun-Pederen har en udmerket kronikk om forhynnelse i NRK i dagens Dagbladet, som anbefales på det varmeste. Sitat:

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. På mange måter likt reklame som har salg som mål. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig.

Journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle, og legge fram fakta før mottaker kan gjøre egen vurdering eller konklusjon. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner eller maktinstitusjoner. At kristendommen utgjør en maktfaktor i vårt samfunn, vil jeg tro det er enighet om.

Som sagt: udmerket. Les!
_____

torsdag 12. august 2010

Den ateistiske selvmordsbomberen


_____

onsdag 11. august 2010

Humanist.no: Den store sektfaren

Og ... der var høstens første artikkel på plass på Humanist.no. Det dreier seg om åpningsartikkelen i Humanist nr. 2/10, Audhild Skoglunds "Den store sektfaren", med undertittelen "Om sektrapporter og politisk bestilt forskning". For å sitere ingressen:
Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra? 
Og det finner du altså ut hvis du leser artikkelen. Som du gjerne må diskutere så busta fyker her.
_____

Noen av dere har etterlyst en rss-feed for humanist.no. Den er nå på plass.
_____

Provokasjonus elegantus

Debatten om "Ground Zero-moskeen" (som hverken er en moské eller er planlagt bygd ved Ground Zero) er et underlig skue. De siste dagene har jeg lest to saker som begge på sitt vis viser det absurde i debatten.

Det første er en sak av Christopher Hitchens i Slate, hvor han argumenterer svært godt for at motstandernes insistering på at "moskeen" krenker ofrenes følelser, er påtagelig lik den krenkelses-retorikken som mange muslimer (med rette) kritiseres for å slå om seg med:
"Where to start with this part-pathetic and part-sinister appeal to demagogy? To begin with, it borrows straight from the playbook of Muslim cultural blackmail. Claim that something is "offensive," and it is as if the assertion itself has automatically become an argument."
Les!

I likhet med størstedelen av New Yorks innbyggere (som skjønner at to New York-kvartaler unna Ground Zero er et godt stykke) har jeg aldri forstått problemet med kultursenteret. Samtidig klarer jeg ikke å la være å glede meg stort over Fox News-journalisten Greg Gutfelds plan om å starte homobar i nabogården. Pressemeldingen hans er vel verdt å sitere:
“So, the Muslim investors championing the construction of the new mosque near Ground Zero claim it’s all about strengthening the relationship between the Muslim and non-Muslim world.

As an American, I believe they have every right to build the mosque – after all, if they buy the land and they follow the law – who can stop them?

Which is, why, in the spirit of outreach, I’ve decided to do the same thing.

I’m announcing tonight, that I am planning to build and open the first gay bar that caters not only to the west, but also Islamic gay men. To best express my sincere desire for dialogue, the bar will be situated next to the mosque Park51, in an available commercial space.

This is not a joke. I’ve already spoken to a number of investors, who have pledged their support in this bipartisan bid for understanding and tolerance.

As you know, the Muslim faith doesn’t look kindly upon homosexuality, which is why I’m building this bar. It is an effort to break down barriers and reduce deadly homophobia in the Islamic world.

The goal, however, is not simply to open a typical gay bar, but one friendly to men of Islamic faith. An entire floor, for example, will feature non-alcoholic drinks, since booze is forbidden by the faith. The bar will be open all day and night, to accommodate men who would rather keep their sexuality under wraps – but still want to dance.

Bottom line: I hope that the mosque owners will be as open to the bar, as I am to the new mosque. After all, the belief driving them to open up their center near Ground Zero, is no different than mine.

My place, however, will have better music.”
Elegeant. Svært elegant.
_____

tirsdag 10. august 2010

Robert Lind i Kramfors



Av en eller annen grunn har jeg ikke sett denne før. Stor takk til Helge Birkelund, som gjorde meg oppmerksom på den.

mandag 9. august 2010

Kom dere bort herfra!

Den Tvilsomme tar på seg den tvilsomme ærene å informere om at kun én uke gjenstår av Humanist forlags sommersalg.

Hva, er dere her ennå? Avsted med dere! Kjøpe masse bøker!
_____

fredag 6. august 2010

Tilbake. Dypsindig og smakfull som vanlig


Teit? Check. Smakløs? Check. Fjollete. Check. Morsom? Check.

Jeg et tilbake på kontoret, folkens. Dere er herved advart.
_____

tirsdag 3. august 2010

Bør ateister stilles til veggs?

Den Tvilsomme er tilbake fra ferie. Og setter i dag kursen til Humanistisk ungdoms sommerleir for å plage dem (de har bedt om det). I mellomtiden anbefaler jeg at dere stikker bortom Tom Arne Møllerbråtens blogg, der det foregår en interessant diskusjon om hvorvidt ateister bør avkreves et forsvar for sitt ståsted eller ikke.
_____

torsdag 1. juli 2010

Ferie. Utvilsomt

Den Tvilsomme tar ferie sånn omlag ... nuh og denne bloggen går i dvale til begynnelsen av august. (Men kommentarfeltet er åpent og det er interessant lesestoff å finne på humanist.no.)

God sommer!

(Og i fall dere skulle ga planer om å begå den sommerlige abominasjon det er å spise reker, oppsøk sannheten & ordet og redd din syndige sjel!)
_____

tirsdag 29. juni 2010

Molly Mu, frimurere, gravende journalistikk og homonasjonalisme

VG har nok en gang bedrevet litt skikkelig gravende journalistikk ... eller gått inn på Facebook-siden til Mohyeldeen Mohammad (aka Molly Mu) som det også er kjent som. Og der viser det seg, lo and behold, at Molly gleder seg over at fire norske soldater ble drept på oppdrag i Afghanistan. Skjønt soldater og soldater ... Molly er klar på hva dette dreier seg om:
«Disse udyrene er IKKE soldater, slik vestlig, frimurersk media fremstiller dem som. Derfor ønsker jeg død og elendighet til hver eneste norsk, eller annen vestlig terroristovergriper, som reiser til våre land (i dette tilfellet Afghanistan) og deltar i en ulovlig okkupasjon og aggresjon mot et av verdens fattigste land.»
Og det har han jo faktisk rett til å mene, inklusive det konspirasjonsteoretiske vrøvlet om frimurersk media (les "jødisk media"). Akkurat som Afran Bhatti selvsagt har rett til både å mene at dette ikke var soldater, men terrorister, og at norske soldater må regne med å bli drept når de er i krig. Uten at det er helt lett å forstå hva det siste har med saken å gjøre, siden dette altså ikke dreide seg om soldater.

Begge deler er selvsagt deres rett. De må dog regne med at PST holder et aldri så lite øye på dem og deres likesinnede. Så får de heller komme ridende om tyve år og sutre om at de vil se mappa si.

Det jeg derimot lurer på - ettersom Molly Mu tidligere har avdekket et litt ... anstrengt forhold til homofile, og ettersom begrepet "homomnasjonalisme" nå er trådt inn i det norske språk - er om det ikke er noen staute homonasjonalister der ute (gjerne med en sans for uniformer - eller lær, selvfølgelig), som kunne ta på seg jobben med å gi lille Molly en velfortjent omgang ris på stumpen ...

_____

Oppdatering: VG skriver i en ny sak: "Arfan Bhatti tok i ettermiddag kontakt med VG Nett for å presisere at han ikke ønsker at norske soldater skal dø i kamp." Hvilket fortsatt er litt uklart, all den tid han altså mener at dette dreide seg om terrorister, ikke soldater. Forvirret? Ta det med ro, det later til å være noe som går.

_____

Og forøvrig anbefaler jeg på det varmeste Humanist forlags sommersalg. Gjør et pocket-kupp på strålende forfattere som Azar Nafisi, Bertrand Russell eller Richard Dawins. Eller (hvis dere foretrekker det blodige) en viss Pettersen ...

_____

fredag 25. juni 2010

Nytt på Humanist.no: Mellom Chemtrails og bakkemannskap

Humanist slipper sin aller første artikkel rett på nett. John Færseth har dykket ned i den norske ekstremkonspirasjonsmiljøet og skildrer den tvilsomme fangsten i artikkelen "Mellom Chemtrails og bakkemannskap". Det er fascinerende lesning. Og du finner ut hva det egentlig står på veggen på bildet - som er fra Hausmania i Oslo.

Fornærmet? Sur? Forfulgt? Diskuter gjerne artikkelen her.
_____

tirsdag 22. juni 2010

Nytt på Humanist.no: Torgrim Eggens "Jern" anmeldt

Det er nettopp det den er. Anmeldt altså. Av Audhild Skoglund. Hun er bare sånn passe fornøyd. (Sorry, Torgrim.)

Diskuter gjerne omtalen her.
_____

mandag 21. juni 2010

Tvilsom anbefaling

New York Times' app er noe av det vidunderligste ved iPhone. Hvorfor lese norske aviser, når man kan lese ordenlig journalistikk under parasollen i stedet?

Blant de siste dagers store leseopplevelser er Katy Butlers artikkel "What Broke My Father’s Heart", om en far som, takket være en pacemaker, lever videre lenge etter at hans tid ville, og kanskje burde, vært ute - og hvilke konskevenser det har for ham og hans familie. Svært anbefalt.
_____

fredag 18. juni 2010

Well, so fu***ng what?

Stephen Fry, i samtale med Christopher Hitchens, om to av samtidens moteord, "respect" og "offense.



Støtt av overskriften? Well, so fu***ng what?
_____

mandag 7. juni 2010

Om blogging og taushet

Det er stille på denne bloggen for tiden. Det er flere grunner til det. En av de viktigste er at jeg har hatt og har en svært travel vår. Etter at jeg vendte tilbake fra pappaperm i midten av mars, har jeg hatt deadlines hengende over meg nesten hele tiden. Først på Humanist, så på nettsidene og nå på et nytt nummer av Humanist. Jeg klager ikke, men det eter det meste av tiden min. Blogging må nødvendigvis nedprioriteres.

Men en annen grunn henger sammen med det spesielle med å skrive en blogg i arbeidstiden. Som redaktør har jeg i utgangspunktet stor frihet - også til å avvike fra min arbeidsgivers ståsted. Samtidig ønsker jeg ikke å bruke denne bloggen til å fronte saker der jeg er sterkt uenig med forbundet eller politiske saker som skaper mye engasjement i offentligheten men som faller utenfor bloggens kjerneområde. Formelt kan jeg nok slippe unna med det, men jeg synes selv det ville være uryddig.

To slike saker er Israel/Palestina-problematikken og ståsted i forhold til islam. Jeg er vesentlig mer Israel-vennlig enn norsk offentlighet ellers (jeg er vel på sett og vis del av "Den nye høyrebølgen" som Klassekampen "avslørte" i helgens mest komiske avissak) og jeg er med tiden blitt stadig mer skeptisk til deler av de islamske politiske strategier vi ser i offentligheten. Jeg har for eksempel tvilt meg frem til at jeg er tilhenger av et forbud mot hijab i skolen.

Det første av disse spørsmålene har HEF - i det minste inntil landsmøtets uttalelse denne helgen - ikke hatt noe ofisielt synspunkt på, men jeg synes altså det er ryddigst å ikke fronte sterkt omdiskuterte saker på siden av forbundets kjerneområde på denne bloggen.

Islam-debatten er en mer komplisert sak. Jeg skriver om den, særlig der den berører ytringsfrihet og trosfrihet, men jeg bruker ikke bloggen til å gå inn i saker der jeg rett og slett er uenig med forbundets linje. Jeg engasjerer meg for all del i debatten om slike spørsmål, men jeg gjør det andre steder. Som på dette fæle Facebook, der disse fæle høyreekstremistene herjer.

Poenget er uansett at saker som disse opptar meg, men at jeg ikke ønsker å bruke bloggen til å fronte mitt ståsted. Samtidig krever det å blogge et visst engasjement - ikke minst når deadlinene gjør tid til et knapphetsgode. Og når mitt engasjement priært befinner seg på saker som jeg definerer som utenfor bloggens område, vel da blir det litt taust. Hvis jeg da ikke metablogger om blogging.
_____

tirsdag 1. juni 2010

Humanistisk tilskudd

Mens dere venter på at jeg skal finne tilbake blogglysten, kan dere gakke hen til Humanists nettsder, der Bård Larsens ikke sånn aldeles heeeelt velvillige omtale av Arvid Brynes kosedialogbok Vi sloss for Norge nylig dukket opp.
_____