Jeg kommer fra Hedmarken. Der storbøndene rår og i århundrer har herset med de laverestående klasser, for de vet når alt kommer til alt hva som er best for folk. Selv om folket ikke vet det selv.
Så dette er ingen overraskelse:
Statsminister Jens Stoltenberg sier det ikke er aktuelt å fristille stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene når utvidelsen av rasismeparagrafen skal opp på Stortinget.
[...] Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete synes ikke dette er unaturlig.
– Det er mange saker som kommer i Stortinget der et mindretall får viljen sin. Det er ikke spesielt for denne saken. Det er en del av demokratiet at mindre partier i enkeltsaker kan ha større innflytelse enn tilslutningen ellers tilsier, sier Navarsete.
Jeg blir vel kritisert for å hitle noen igjen, men det er fryktelig fristende å minne om følgende:
Senterpartiet (daværende Bondepartiet) ble stiftet på landsmøtet til Norges Bondelag i 1920. I 1940 var Norges Bondelags daværende leder, Johan E. Mellbye, bare millimeter fra å la Bondelaget inngå fomelt samarbeid med Najonal Samling.
Og selv om Mellbye falt ned på rett side, så vidt, er jeg litt usikker på om lærdommen er at vi egentlig skal gå til norsk bondeadel for å bli instruert demokrati og ytringsfrihet. De vet i det minste ikke alltid best.
_____
9 kommentarer:
Statsminister Jens Stoltenberg sier det ikke er aktuelt å fristille stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene (...)
Uff, det var trist. Jeg hadde selv et håp om at så ville skje.
"Jeg blir vel kritisert for å Hitle noen igjen".
Ikke av meg. Ikke denne gangen. Her er jeg helt enig, både i at saka er håpløs, og at dette er en håpløs begrunnelse.
Tja, Senterpartiet har hatt to stasministre, tidlig på tredvetallet. Den første, Peder Kolstad hadde dårlig helse og ble etterfulgt av Jens Hunseid, kjent for sitt famøse innlegg fra stortingets talerstol i 1931 hvor han fremstilte jøder og tatere som parasitter som var en fare for vår rase. Det kom derfor ikke som en bombe at mannen gikk over til NS før krigen og ble dømt til 10 års fengsel for landssvik.
Mye grums i Senterpartiet og utvilsomt det enkelte partiet som var mest lekk i retning nasjonalsosialismen. De virkelig store SP områdene, som Setesdalen, Oppland og Hedmark ble reine nazireir. Hvem husker ikke Egil Storbekken?
Om det er noen direkte sammenheng av politisk og ideologisk art er vel heller gjenstand for spekulasjon. Kan det ha noe medbonderomantikk, sjåvinisme, isolasjonisme og legmannstradisjoner å gjøre tro? Et visst hell mot den integrale nasjonalisme? Nei vel?
OK, hvem av oss skal fornærme hvem først, for å få prøvd ut den nye loven?
Satse på 10 000 anmeldelser første året?
Bjørn Are: Eg melder meg frivillig! Dette vert moro...
... om eg framleis har injurierande kraft då ;-P
Jeg lover å bedyre at du har det!
Siden jeg er en av de som så ei liste laget internt i et SF-lag da hetsen mot Hanna Kvanmo var som hardest - jo dette er hitling.
Og det er hitling på FRPU-nivå.
I motsetning til andre borgerlige partier ble det en skikkelig oppvask i Bondepartiet etter krigen.
Søren også at jeg ikke er HEF-medlem, så kunne jeg meldt meg ut i sinne. ;-)
Raag skriver "Siden jeg er en av de som så ei liste laget internt i et SF-lag da hetsen mot Hanna Kvanmo var som hardest - jo dette er hitling."
Og jeg er redd jeg trenger en forklaring av hva som er hode og hale her.
At denne lista inneholdt en lang rekke politikere fra de partiene som gikk i strupen på Hanna Kvanmo.
Den var interessant - og det tjener SF til ære at den ble holdt internt og antakelig destruert.
Altså: At Bonde/Senterpartiet utvilsomt var noget spesielt før krigen, men at det er lite relevant (for å si det mildt) etter krigen.
Legg inn en kommentar