Den siste posten

Det var ikke helt meningen å gjøre det ennå, men så eksploderte to bomber i Stockholm, og jeg har visst lansert min nye blogg: Si hei til Tvilsbekjennelser.

Den nest siste posten

Denne bloggen har vært stengt et par uker. Jeg har brukt tiden til å tenke over hva som skal skje med den. Av diverse årsaker er jeg ikke komfortabel med å videreføre den i sin nåværende form. Jeg er også en smule lei av den. Det er en stund siden jeg har skrevet den med noe særlig entusiasme.

Jeg har derfor kommet frem til at den må dø.

Det betyr ikke at det ikke vil være mulig å debattere i HEFs organer. En total overhaling av Fri tankes nettsider er underveis, inklusive kommentarfunksjoner og annet snask for den diskusjonsglad/kranglevorne. Jeg ser ikke bort fra at mengden av Fri tanke-kommentarer fra min hånd vil øke. (Med den nåværende takten skal ikke det så mye til.)

HEF lanserer også nye nettsider til våren og jeg kommer til å bruke en god del tid på å skrive tekster til den.

Så tiden er i grunnen grei for å føre denne bloggen til sin slutt. Den var et barn av en medievirkelighet som har endret seg betydelig i årene den har eksistert. Mange av diskusjonene har den siste tiden flyttet seg over til Facebook, der de til gjengjeld blomstrer friskt. (Og jeg takker stort sett ja til venneforespørsler, hvis noen vil være med.)

Diskusjonene til hver enkelt artikkel på Humanist.nos nettsider vil bli flyttet over til Humanists fanside på Facebbok. Bloggen blir selvsagt stående. Jeg sletter ingenting og det vil fortsatt være mulig å kommentere på gamle poster.

Jeg forsvinner heller ikke fra blogsfæren. Jeg spikker på en ny blogg, helt uten tilknytning til HEF, der jeg kan boltre meg friere enn jeg har gjort her. Jeg er ikke helt sikker på om jeg lanserer den før jul eller venter til nyåret.

Den siste posten på denne bloggen vil bli brukt til å bekjentgjøre at den er sluppet løs på verden. Så ikke slett meg fra RSS-leseren deres helt ennå.

Utvilsomt selvtilfreds

Noen bloggposter er mer tilfredsstillende å anbefale enn andre. Som Thor Bjarne Bores om Gelius-saken. Jeg liker særlig de prinsipielle innertierne. Rart det der ...

Om "å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje"

Etter å ha lett leeeeeeeeeenge i skuffer og skap, fant rektor ved Høyskolen i Oslo (HiO) igjen integriteten sin innerst på en hylle i et avstengt bøttekott i den fjerneste kjelleren. Eller noe sånn.

Etter i en evighet å ha lånt ut lokaler til sjarmtrollene i IslamNets studentforening, oppdaget de plutselig (og lenge etter at andre har påpekt det for dem) at foreningen har bittelitt hårreisende holdninger.

Uansett, etter et arrangement (det på plakaten) der kvinner og menn var henvist til forskjellige innganger og satt kjønnsdelt i salen, har HiO funnet ut at studentforeningen ikke får låne lokaler av dem allikevel:

- Sånn kan vi ikke ha det, vi kan ikke akseptere kjønnssegregering ved en verdslig institusjon, sier rektor Sissel Østberg til Aftenposten.

Og for å riktig bekrefte at Østberg har et poeng, slår en representant for foreningen grundig fast hvorfor de er (og for lengst burde vært) kastet ut av HiOs lokaler:

"Fahad Qureshi, som var konferansier under møtet, sier at mange kvinner, spesielt med pakistansk og somaliske kulturbakgrunn, ønsker egne innganger. Han sier også at kjønnsdelingen ble tatt opp under møtet, og at han da spurte forsamlingen om de ønsket å sitte blandet.

- Svaret var et høyt nei fra alle kvinnene i salen. Det blir kvalmende, og det er kvinneundertrykkende, å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje. Hvis kvinner vil ha separate innganger, synes jeg de skal de få det, sier Qureshi til Aftenposten.

Han sier at høyskolen opptrer krenkende ved ikke å akseptere at folk ønsker å sitte atskilt."

Ytterligere kommentarer burde være overflødig.

Ingen menneskerett å være prest

Pokker. Jeg har et blad å lage. Jeg har dårlig tid. Men så er det lzm en del saker man ikke kan unngå å kommentere.

Jeg har så langt ikke sagt et ord om Einar Gelius, boken hans og Den norske kirke. Mye fordi jeg ikke har lest boken, synes Gelius er en gørr kjedelig fyr og ikke er overvettes opptatt av indre ansettelsesforhold i et trossamfunn jeg ikke er medlem av. Dem om det.

Men nå begynner det å svinge av saken. Gelius er - eller er muligens ikke, hvis vi skal tro VG - permittert i påvente av at biskopen har lyst til å sparke ham.Ikke mitt problem, som sagt, men så begynner det å bli interessant. Gelius' forlagsredaktør Arve Juritzen hever nemlig religionsfrihetens banner i Dagbladet:

«Det Gelius har gjort er å lese Bibelen, sitere fra Bibelen og så tolke det hele på en måte som Biskop Kvarme ikke liker. At et differensiert syn på Bibelen i 2010 kan føre til at en prest mister jobben og sparkes ut av kriken, må jo bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge.»

Og trosfrihet er jeg interessert i. Til Juritzens tirade er det å si: Nei, dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt. Overhodet. Ikke.

Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å  informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham.

Gelius er prest i Den norske kirke. Da er han forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Innenfor denne er det et relativt stort tolkningsrom, men mener kirken at han trer utenfor dette, er den fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om.

Trosfriheten (hvori opptatt religionsfriheten) er en grunnleggende menneskerettighet. Det er den enkeltes rett å tro som han eller hun vil. Det er også deres rett til å spre deres budskap. Men det er ingen menneskerettighet å være prest i Den norske kirke.
_____

Oppdatering: Og så gratulerer vi Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande, som kaller biskop Kvarme mullah på Twitter: «Kirkens budskap skal være kjærlighet, men mullah Kvarme vil heller kneble...». En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn ... Nå det er en trussel mot religionsfriheten, Juritzen. Greit å få det demonstrert.
_____

Oppdatering 2: Vårt land laget i går kveld en sak om denne posten, under tittelen "Humanetisk støtte til Kvarme". Selve fremstillingen er forsåvidt grei, men tittelen er en smule uklar og sitatet fremstår som mer omfattende enn det er, fordi følgende setning ikke er med: "Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om".

Så for å gjøre det klart: Jeg støtter ikke Kvarme. Jeg sier at han, eller rettere sagt Den norske kirke, som han representerer, burde være i sin fulle rett til å styre i eget hus (innenfor lovens rammer, selvsagt). Det er de ikke i dag.

Og jeg mener Arve Juritzen grovt misbruker begrepet ytringsfrihet. Hvis kirken, av teologiske grunner eller av årsaker som angår måten han håndterer sin rolle på, finne å måtte sparke Gelius, er det ikke en krenkelse av Gelius' religionsfrihet. Religionsfriheten forsvarer hans rett til å tro hva han vil og til å spre sitt budskap. Men det er altså ikke en menneskerett å være prest.

Et farvel til Antirasistisk Senters seriøsitet

En gang i tiden var Antirasistisk Senter (ARS) en viktig organisasjon. En sentral grunn til det var at de ikke henfalt til de samme politiserte eksessene som preger mye av den antirasistiske bevegelsen. De fremstod som en seriøs organisasjon som favnet bredt, ikke som en frontorganisasjon for ytre venstre.

Den tiden er for lengst over. ARS gjør nå sitt beste for å kvitte seg med alle pretensjoner på seriøsitet.

Jeg trodde de hadde nådd toppen med konferansen Venstresidens frykt for islam – et tema som høres ut som en tilsiktet, om enn veldig dårlig spøk – men dagens utspill i debatten om religiøst motivert ansiktstildekking viser at det fortsatt er mye komisk potensial i senteret.

Debatten om et eventuelt forbud mot ansiktstildekking er for all del ikke enkel. Det er gode argumenter på begge sider, og selv om jeg heller mot å ha sympati for et slikt forbud, ser jeg klart at noen av argumentene mot veier tungt.

Kari Helene Partapuoli og komikerne i ARS viser i dagens VG at de ikke har noen slike hemninger. De bringer det tunge skytset til torgs i debatten, og det bærer preg av at ARS har ganske andre agendaer enn kampen mot rasisme. For å sitere VG:

"Antirasistisk Senter anser følgende praksiser for å være «kvinneundertrykkende», og mener at også disse må forbys dersom man skal følge forbudslinjen til enkelte i Aps intergreringsutvalg:

* Silikonbryster
* Kirurgiske inngrep gjort av skjønnhetsmessige årsaker
* Playboy, Penthouse osv.
* Missekonkurranser
* Reklamer med lettkledde kvinner
* Strippeklubber
* Sminke
* Slankekurer
* Høye hæler
* Hjemmeværende kvinner
* Tradisjonen med at kvinner tar ektemannens etternavn
* Tradisjonen med at barn stort sett får fars etternavn
* Tradisjonen med at far leder datter til alter
* Begrepet nordmann"

Deler av denne listen (sminke, høye hæler, slankekurer) høres mistenkelig ut som om det er Ottar eller andre av de mer labile organisasjonene i det ytterste venstrefeministiske landskapet som snakker. Det er i hvert fall ikke en seriøs organisasjon som ber om å bli tatt på alvor for sitt antirasistiske engasjement. (Det er for ordens skyld helt legitimt å diskutere flere av disse temaene, spørsmålet er om de er relevante eller meningsbærende paralleller i debatten om ansiktstildekking.)

Da tenker jeg vi en gang for alle sier farvel til ideen om ARS som en seriøs poltisk aktør. Det er  trist. ARS var virkelig en organisasjon jeg en gang i tiden hadde stor respekt for.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. En god latter er aldri å forakte og ARS byr nå på såpass mye hylende morsom underholdning, at vi nok kan se frem til ytterligere skogglatter på deres bekostning.

Nytt på Humanist.no: Nazisex

Kristian A. Bjørkelo, aka den gale mullaen, anmelder Anna Marie Sigmunds bok Sex under Hitler. Seksualitet og rasehygiene i Det tredje riket. Og jeg har endelig fått på plass adressen humanist.no/nazisex ...

Det er plass til både diskusjon, spørsmål og gode råd i kommentarfeltet. Men ikke ta uniformsfetisjismen altfor langt ut da dere.

Pastor Aarebrot om Levi, karismatikk og kritisk sans

Min venn Stian Aarebrot skriver godt om Levis selvbiografi, sett med en selvkritisk pinsevenns øyne. Han har mange interessante perspektiver. Herved anbefalt.

Dagens t-skjorte: Muslim garb

Dagens t-skjorte. Muligens litt vanskelig å forstå hvis man ikke kjenner den nesten helt nye og aldeles strålende bloggen Pictures of Muslims Wearing Things. Nettbutikken deres er her.

Ida gruser Grung

Ida Jackson har skrevet et udmerket svar til det uansvarlige nautet Trine Grung. Det er vel liten grunn til å tro at hun kommer til å skjønne det eller ta det inn over seg, men skitt au, hva betyr vel menneskers helse, bare Trine kan "... gå mot strømmen, tenke anderledes, hjelpe mennesker, engasjere, motivere". Ahrgh.
_____

Oppdatering: Rolf Marvin Bøe Lindgren retter også en kaskade mot Grung på Skepsis-bloggen. Det ække lett å være anneledestenkende og engasjerende c-kjendis nåtildags ...
_____

Oppdatering 2: Ida har et svar i tråden til Grung som ikke må få forsvinne i kommentarflommen. Signaturen Cathrine skriver: "Herregud så mye meninger om sunnt kosthold og sunn livsstil da! Vi mennesker har fint klart oss uten skolemedisin i tusener av år!!!!"

Og Ida svarer: "Chatrine: Du mener i de gode, gamle dager da menn var menn og polio var polio? Da folk var gamle om de levde til over tredve og folk fikk skjørbuk og struma? Og vi døde av tuberkolose, meslinger og influensa? Mmm, den tiden ja. Før antibiotika, håndvask og rutiner mot barselsinfeksjoner. Den gode, gamle tiden da folk helbredet seg selv med mat."

Seier på knock out.

Hvis du har lyst på hodepine

Jeg har rotet meg bort i en debatt om alternativ medisin på bloggen til Trine Grung. Diskusjonen anbefales for alle som har lyst på seriøs hodepine.

Nytt på Humanist.no: Fra det muslimske Balkan

Som varslet før helgen: Mer John Færseth på Humanist.no. Denne gang artikkelen Terrorrede eller eksempel til etterfølgelse? Om religion og politikk i Sandžak, som opprinnelig ble publisert i nr 3/2008. For å sitere ingressen:

Midt i det ortodokse Serbia ligger Sandžak, hjemsted for den nest største slavisk-muslimske befolkningen på Balkan. Området slites av store konflikter, konflikter preget av så vel religion som politikk – og påstander om en fremvoksende ekstremisme. John Færseth ser her nærmere på situasjonen i Sandžak og bakgrunnen for den.

Kjør debatt.

Nygammelt på Humanist.no: Konspiranoia på norsk

Foto: John Færseth

En oppdatert og omarbeidet versjon av John Færseths artikkel Mellom Chemtrails og bakkemannskap er (endelig, John) på plass på Humanists nettsider. Den er i all vesentlighet identisk med versjonen som står på trykk i nr. 3/2010.

Kjør debatt, nå igjen.

Om å pantes når tiden er inne

Dagens t-skjortemotiv. Datt ned i postkassen i går. Godt design for en god sak. De kan bestilles her.

Got-no-sensitivity

Jeg har vært en smule ute av sirkulasjon noen uker. For mye å gjøre og så i dørken. Men jeg begynner langsomt å spinne igjen. I mellomtiden kan dere hygge dere med denne snutten fra Jay Smooth, som riktignok henspeiler på amerikanske forhold, men som absolutt har overføringsverdi til diverse norske debatter.

Konspiranoia og popkultur

 
Jeg hadde nylig en interessant samtale med en mann som jobber ved en stor skole langt øst i Oslo. Temaet var konspirasjonsteorier og illuminati og som han sier, "alle vet hva Illuminati er for noe".

For realiteten er at konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturens kjerne. "Bevisste" unge mennesker hører ikke på Lady Gaga og Jay Z, for de er, som alle vet, Illuminati-agenter.

Det har vokst frem en forskrudd blanding av Illuminati-teorier, antisemittiske 9/11-forestillinger, New World Order-spekulasjoner ("det er et øye i en pyramide på dollar-seddelen, visste dere det eller?") og muslimsk paranoia. For 9/11 var som kjent et jødisk prosjekt for å legitimere krig mot den muslimske verden. Og i spissen står selvfølgelig Illuminati. Som vanlig.

Dessuten drepte de Michael Jackson og Tupac. Men det er jo noe alle vet.

Det hele er på samme tid fascinerende, forskrudd og ganske ubehagelig. Mest ubehagelig. For konspirasjonstenkning har et litt for stort potensial til å avføde, eh, aktivisme til at det egentlig er morsomt.

At konspirasjonstenkning har flyttet inn i popkulturen kan vanskelig illustreres bedre enn når Jonas Forsang, aka rapperen Apollo, intervjuer selveste Hank von Helvete og den tamme scientologen hans, Trygve Haug, om psykiatriens ubotelige ondskap. Og det på selveste Nyhetsspeilet.

Von Helvete brukte forøvrig helgen på å:

"... fortelle om Scientologikirkens syn på bruk av medisinering mot mentale lidelser.

- Jeg tok en geriljatur til Karl Johan for å redde nasjonen. Supertrubaduren slår til, sier Husby da VG Nett møter ham midt i lørdagsrushet i Oslos paradegate, dagen før den internasjonale verdensdagen for psykisk helse."

Hvilket tross alt er et fremskritt fra da han kjørte rundt på området til et sykehus som behandler pskyisk syke barn med en plakat med "Psykiatrien dreper barn" på taket.

"Dra te Hælvete," for å sitere en langt mer oppegående artist.

Nytt på Humanist.no: Amatørenes inntogsmarsj

Mens verden er opptatt med en velfortjent Nobel-pris, har jeg brukt morgenen på å legge ut Bjørn Stærks artikkel "Amatørenes inntogsmarsj" fra det ferske Humanist nr. 3. Temaet er nettkultur. For å sitere ingressen:

Vi er blitt forledet til å tro at alt som er teknologisk mulig er uunngåelig. Men vi må selv ta ansvar for hvordan nettet og nettkulturen skal utvikle seg. Vi må akseptere at teknologien vil fortsette å endre samfunnet på grunnleggende måter, ved å fjerne forutsetninger og begrensninger vi tidligere tok for gitt. Kunsten er å kombinere dette med å være bevisst på hva endringene gjør med oss. Ta ansvar. Tenk selv.

Diskuter den gjerne så fillene fyker her. 

Frykten har satt seg

Hm, ok, jeg tok feil. Ting KAN bli mer ironisk enn saken omtalt i forrige post. I dag melder NRK at Adressa har skrapet et helt opplag – 90 000 eksemplarer – av ukebilaget Uke-Adressa, fordi den inneholdt en satirisk tegning av ... Kurt Westergaard. Ikke en tegning laget av Westergaard altså, men en tegning av ham, av Jan. O Henriksen.

Henriksen anser ikke dette som sensur: "Jeg føler bestemt ikke at det er sensur, man er nødt til å ta hensyn til medarbeidernes trygghet. Skal man provosere med vilje må man på forhånd være enig om det, og ha en diskusjon om hvilke forholdsregler man skal ta, sier han." Og det har han selvsagt rett i. Dette handler ikke om sensur. Det handler om frykt.

For å sitere et intervju med den ellers svært så taleglade Penn Jillette:

- Are there any groups you won't go after?

- We haven't tackled Scientology because Showtime doesn't want us to. Maybe they have deals with individual Scientologists — I'm not sure. And we haven't tackled Islam because we have families.

- Meaning, you won’t attack Islam because you’re afraid it’ll attack back...

- Right, and I think the worst thing you can say about a group in a free society is that you’re afraid to talk about it — I can’t think of anything more horrific.

Jeg tror ikke en gang Adressas redaktør kommer til å prøve seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Frykten har nå satt seg. Islam er blitt religionen vi er redde for. Det er elefanten i rommet og vi kan like godt begynne å snakke om den.
_____

Oppdatering: Flere aviser bringer etterhvert en NTB-melding om saken, deriblant VG. Adressa på sin side, nevner så vidt jeg kan se ikke saken på sine nettsider i det hele tatt.
_____

Oppdatering 2 (kl. 13:20): Da har jeg, på sett og vis fått et svar. Det vil si, Helge Øgrim i Journalisten har konfrontert adressas sjefsredaktør Arne Blix med at "Noen kommentatorer har allerede fremholdt at selvsensuren må skyldes frykt for islamistisk terror". Med lenke til meg (som det fremgår hvis dere klikker på fremholdt).

Og lo and behold. Jeg tok feil. Adressas redaktør prøver seg med at de skrapet 90 000 aviser på grunn av finfølelse. Eller noe sånn. Eller kanskje ikke. Eller ... vel, herren vet. Han vil ikke kommentere tegningen fordi "Det ville på en måte være å gjengi den etter at vi bestemte ikke å publisere" men "... den kunne misforstås og bli oppfattet som en provokasjon. Adresseavisen publiserer ikke noe for å vise at vi kan eller tør, eller for å provosere".

Så tegningen kunne bli oppfattet som en provokasjon og fordi den kunne det vil ikke avisen trykke den fordi de ikke gjør noe bare for å provosere? Noe sånn? Jeg får litt hodepine av dette, merker jeg.

Men det skyldes uansett ikke frykt. Det er helt klart altså. For "Sikkerhet var ikke en del av vurderingen, siden vi allerede var kommet til at tegningen kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon, noe Adresseavisen ikke ønsker." 

Og Adressa vil ikke trykke noe som "kunne oppfattes eller framstilles som en provokasjon" fordi ... ?

Og nei, det er for all del ikke en elefant i rommet. Ikke i det hele tatt. Og kan den være så snill å flytte snabelen sin, så jeg kan komme frem til publiseringsknappen? Takk.