Kall meg ... tvilsom

Jeg skal tilbringe eftermiddagen i et møte i gruppen som skal vurdere hvorvidt Human-Etisk Forbund muligens, eller muligens ikke, på en eller annen måte, kanskje bør skifte navn. Av en eller annen grunn føltes denne vitsetegningen merkelig relevant ...

Skrekkelig søvn

Gunnar Tjomlid har en interessant sak om søvnparalyse, bygget på egne erfaringer:

Det er nesten helt mørkt i rommet. Jeg ligger i sengen, dyna halvveis over meg. Føttene mine iser. [...] Jeg er våken, livredd, og vet at vi er tre personer i rommet.

Hårene på armene mine stritter. Det sitrer i huden. Så hører jeg det igjen, barnelatteren som vekket meg fra den tunge søvnen. En liten fremmed jente står ved siden av sengen min og ler. [...] Latteren hennes får isfjell til å rase ned langs ryggraden min. Jeg blir grepet av panikk og prøver å rope på Eirin for å vekke henne, men jeg får ikke ut en lyd.

En plass til Knut?

Apropos norske forfattere som finner naziargumentasjon "interessant":

Aftenposten kverner nok en gang på debatten om ikke dakar Hamsun bør få sin egen plass i Oslo. For han skrev jo så fine bøker. (Hvilket han for all del gjorde.)

Jeg vil gjerne få sitere meg selv, med det jeg den dag i dag mener er den nest beste løsningen på denne debatten:

Spørsmålet er [...] hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.

Den originale posten er så langt jeg husker den eneste hvor jeg er blitt anklaget for landssvik på kommentarplass. Hvilket var forfriskende. Og den beste løsningen er selvsagt å glemme tøvet én gang for alle. Man kaller ikke opp gater og plasser etter profilerte nazister.

Idiotisk invitasjon 2

Irving-skandalen er mer skandaløs enn jeg først trodde. Kollega Didrik gjorde meg oppmerksom på følgende sitat fra NRK Hedmark og Opplands dekning av saken:

Temaet for neste års Litteraturfestival er "sannhet", og det er grunnen til at Irving er invitert, seier kunstnerisk leiar Stig Sæterbakken.

- Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving i forhold til dette temaet. Han er jo ein svært omstridd historikar og forfattar, seier han.

Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne.

Det var umulig å ikke tenke på Irving i forbindelse med temaet "sannhet"? Det er viktig å høre på Irvings versjon av krigshistorien?

Hvilken del av den da? Den med at maksimalt 2,4 millioner jøder ble drept i Holocaust? Hvilket er hans minst ekstreme uttalelse i den sammenheng ... Eller hans kontinuerlige frikjennelse av Hitler for ansvar for Holocaust? Eller uttalelsene som gjorde at en britisk dommer fant det dokumentert at det er legitimt å kalle ham Holocaust-benekter? Eller alle de festlige filmklippene hvor Irving for skjult kamera vitser om jødeutryddelsene i selskap med nynazister?

Det er mulig Sæterbakken anser det som interessant å slippe Irving til, men viktig?

Det beste som kan sies om det er at det er sludder og pølsevev. Det verste egner seg ikke på trykk. Men kanskje Sæterbakken skulle vurdere å få justert det moralske kompasset sitt en smule ...

(Forøvrig tror jeg det er en negasjon for mye i formuleringen "Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving" i forbindelse med temaet sannhet. Sånn det står er jeg nemlig enig med Sæterbakken og akkurat det har jeg vanskelig for å tro ...)

Idiotisk invitasjon

Litteraturfestivalen på Lillehammer har invitert David Irving til neste års festival. "Leder for festivalen, Randi Skeie sier til Dagsavisen at de har invitert Irving for å utfordre begrepet sannhet," ifølge Vårt Land.

Det er i beste fall et resultat av ren idioti. Men når sant skal jeg sies tror jeg det er verre enn som så. Jeg tror det er et utslag av dyp kynisme, et vulgært og markskrikersk forsøk på å få oppmerksomhet.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Stig Sæterbakken, som later til å ha gjort det til en slags livsoppgave å dyrke den billige provokasjonen som metode, er "Kunstnerisk leder" for festivalen.

Dummeste utsagn kommer dog fra festivalsjef Skeie:

- Jeg er en sterk tilhenger av ytringsfrihet og da mener jeg også en mann som Irving må få lov til å si hva han mener.

Det mener jeg også. Jeg synes Irving bør få si det han mener. Jeg var kritisk til den østerriske fengslingen av Irving. (Selv om det er innmari teit å reise til et land der man har en tiltale for et blatant brudd på landets lov hengende over hodet). Jeg synes Holocaust-benektere bør få lov til å fremme sitt forskrudde budskap.

Men jeg har da for pokker ikke tenkt å invitere dem hjem til meg for å gjøre det!

Skeies utsagn bekrefter min påstand om at hun enten er dum eller kynisk. Eller begge deler.

En kommentator på Document.no skriver: "Å invitere Irving til å snakke om sanning, er vel som å invitere Bill Clinton til å snakke om lojalitet i ekteskapet."

Eller som å invitere Pat Robertson for å snakke om amerikansk sekularisme. Eller som å invitere Fidel Castro for å snakke om demokrati. Eller som å invitere en profilert og uttalt leninist til å lede litteraturhuset i Oslo. Eller som å invitere Silvio Berlusconi for å snakke om mangfold i media. Eller som å invitere Thabo Mbeki for å snakke om aids-forebygging.

Flere forslag mottas med takk.

Karismatisk moro

Det er tidlig mandag morgen. Jeg har ikke drukket nok kaffe ennå. Det er derfor meget mulig jeg vil finne denne posten litt ... pinlig utpå dagen. Ah, nevermind.

Fri tanke omtaler en finsk fritenkergruppe som har fått over hundre tusen finner til å melde seg ut av den finske (protestantiske, de har to) statskirken. Med andre ord noe som vitner om en gjennomtenkt, slagkraftig og ikke minst spektakulær aksjon.

Og da klarer jeg ikke å slutte å humre over at talsmannen deres heter Petri Karisma ...

Som sagt, jeg må ha kaffe.

Denne ungdommen

Snirkelsnorkel har vikariert som religionslærer i videregående skole og sukker oppgitt over tilstanden:

... det var...vel, interessant å møte en generasjon hvis hovedkilde til kristendommen i praksis har vært Dan Brown og som oppfatter tusenårige katolske konspirasjoner og snille, feministiske gnostikere som ble utryddet med vold som en etablert, objektiv sannhet.

Og dermed hadde jeg en unnskyldning for å publisere tegningen over. Nå skal det spises kake. Og så er det helg.

Forbløffende

Noen nyheter er mer forbløffende enn andre. Som at Mediehuset Vårt Land kjøper Dagsavisen. Nå eier de både Ny Tid og Dagsavisen, er Klassekampen neste?

Forresten er det navneskifte på gang:

Generalforsamlingen i Mediehuset Vårt Land vedtok tidligere i år at konsernets navn kan endres til Mediehuset.

– Det er unaturlig at konsernet har et navn så sterkt knyttet opp til én av avisene, sier adm. direktør Helge Simonnes til Vårt Land.

Mediehuset? Noen dårligere? Kanskje de kan få noen tips av Posten om logoer?

Misantropi og massakre

I anledning at finske skolemassakre begynner å bli en vane, har Fri tanke lagt ut kollega Didrik Søderlinds artikkel Overmenneskene fra gutterommet, som opprinnelig ble publisert i papirutgaven i anledning den første finske skolemassakren.

Det er en interssant analyse av den popkulturelle gutteromsmisantropien og en fascinerende innføring i hvordan det kan gå når kvisete unge menn som som lever av hamburgere og pizza, leser Nietzsche og får det for seg at de er særlig prektige eksemplarer av menneskearten.

Som medforfatter av selve Boken om Black Metal og en mann med mer enn normalt aparte musikksmak, har Didrik truffet en del av disse overmenneskene. Jeg er særlig svak for denne lakoniske oppsummeringen av hans erfaringer:

Med tid og stunder la jeg merke til at dersom mennesker kom med en typisk pop-misantropisk uttalelse – av typen ”de fleste folk er idioter” – tok det sjelden lang tid før de kom med en uttalelse så dum at folk flest ville visst bedre.

[...] Gjennom årenes løp har jeg vært borti folk som høylytt har utbasunert sin forakt for vanlige menneskers intellektuelle evner, men som selv har trodd på de mest dustete teoriene om Atlantis, at de er Jesu etterkommer eller at de gamle egypterne hersket over hele verden. For bare å nevne noen eksempler.

Det er mulig vi alle trenger å føle oss bedre enn noen andre, men det er tydeligvis et litt spesielt kaliber på dem som trenger å føle seg bedre enn så godt som alle andre.

Utviklet innvikling

Ytring om ytringsfrihet

Fri tanke har nettopp publisert en glitrende kommentar av ... nei, vent litt, den var visst av meg ...

Vel, det er mulig den er leselig for det. Den handler om ytringsfrihet og sånn. Mer spesifikt den holdningen til ytringsfrihet som kan oppsummeres slik:

”Ytringsfrihet? Ja, det er vi selvsagt for. Men man må ikke misbruke ytringsfriheten. Man må ikke bruke den til å ytre negative holdninger. Da kan man bidra til å spre hat og forakt. Det er klart vi er for ytringsfrihet, men man må bruke den på en konstruktiv måte, til å skape et bedre samfunn.”

Og hvis en viss mann i Bristol mener å kjenne igjen noen formuleringer, kan jeg ha lånt dem av ham, ja. Han skal få dem igjen nyvasket og pent brettet.

Too Much ... Thinking?

Den er fryktelig fjollete, men jeg er veldig svak for denne ...

Med slike venner ...

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg ikke er verdens største fan av de såkalte nyateistene. Noen er dog verre enn andre. Dawkins, Onfray og Hitchens blekner sammelignet med Geoff J. Henley og Bill Maher.

Henley har fått behørig omtale hos New Humanist for sin bok Beyond Reasonable Doubt: A Lawyer's Case for Disbelief in God. Eller mer presist for reklamen for den.

Jeg falt særlig for reklamefilmen Bikini Girls Catfight About Athesim, men XXX Porn, the Bible and a Hot Angry Woman er ikke av veien den heller ...

Maher er verre. Henley er skyldig i dårlig smak og pubertal humor, Maher i svært dårlig tenkning.

Mahers film Religulous har premiere 3. oktober. Og den later til å være så religionskritisk som man har lært seg å vente fra Maher, i henhold til Wall Street Journal: He talks to Hasidic scholars, Jews for Jesus, Muslims, polygamists, Satanists, creationists, and even Rael -- prophet of the Raelians -- before telling viewers: "The plain fact is religion must die for man to live."

Alt er greit så langt. Problemet er at overlevelse kan bli en smule vanskeligere hvis Maher får gjennomslag for en del andre av sine synspunkter. Han var nylig gjest hos David Letterman:

Mr. Maher told David Letterman -- quintuple bypass survivor -- to stop taking the pills that his doctor had prescribed for him. He proudly stated that he didn't accept Western medicine. On his HBO show in 2005, Mr. Maher said: "I don't believe in vaccination. . . . Another theory that I think is flawed, that we go by the Louis Pasteur [germ] theory." He has told CNN's Larry King that he won't take aspirin because he believes it is lethal and that he doesn't even believe the Salk vaccine eradicated polio.

Med slike venner, kunne jeg oppriktig talt tenke meg noen nye fiender ...

Sic!

Jeg er antagelig den siste som burde gjøre narr av bloggere for deres rettskriving, men noen feil er morsommere enn andre og denne er hysterisk:

De moderate, velargumenterende og alltid like rasjonelle islamskeptikerne på AntiJihad Norge feirer 325-årsdagen for befrielsen av det beleirede Wien. De skriver:

Slagets utfall burde vel være kjent for de fleste. Den 12 september 1683 led muslimene antakelig det mest knusende nederlag i hele islams historie foran Wiens poter.

Mjauuuuuuuuuuu ...

Leder på forskudd

Høstens første Humanist burde være i abonnentenes postkasser om en ukes tid. Siden jeg nok en gang har skrevet en leder som henviser til aktuelle saker, drister jeg meg dog til å publisere den her allerede nå, mens det fortsatt er en sjanse for at noen husker saken den henviser til.

(Hvis du jevnlig leser bloggen til Eirik Newth, eller hvis du er Eirik Newth, er det ikke helt utenkelig at du vil kjenne igjen noen poenger som jeg har, eh, lånt ...)

Sensasjon: Verden gikk ikke under!!!

I det dette skrives, har Large Hadron Collider (LHC) ved CERN vært slått på et par dager. Og det later til at verden ikke går under denne gang heller.

LHC bidrar til å løfte forskningsmiljøet innen fysikk i Europa. Mer enn noen annen forskningsgren, er det fysikken som har gitt oss de teknologiske gjennombruddene vi har sett de siste par århundrene. Med LHC tar Europa et langt skritt i retning av å overta dominansen USA har hatt innen fagfeltet de siste tiårene.

Man skulle tro dette var en nyhet i seg selv – kombinert med de ting prosjektet potensielt kan komme til å lære oss, er det intet mindre enn sensasjonelt. Men ikke for norsk tabloidpresse, selvsagt.

Det tohodede trollet VGDagbladet valgte å fokusere på løse, ubegrunnede dommedagsspekulasjoner. Det som burde vært en stor nyhet, ble i stedet til et absurd sirkus, hvor påstander om verdens mulige undergang overskygget all informasjon om selve prosjektet.

De færreste av oss har de vitenskapelige forutsetningene for å forstå fullt ut hva som foregår ved CERN. Men selv uten den fulle forståelse, lot nok få voksne seg skremme av tabloidenes spekulasjoner. Vi har erfaring nok med den tabloidenes sensasjonsjag til å gjenkjenne det for hva det er.

Barn og unge mangler denne erfaringen. Flere har da også meldt om skremte skolebarn, som har tatt det for gitt at det må være noe i spekulasjonene når landets største aviser omtaler dem – til og med på forsiden.

Samme hvor kynisk man blir av å utsettes for tabloidpressens sensasjonsjag år etter år, kan man like fullt bli skuffet over nivået. Samtidig er det et symptom på et samfunn der vitenskap tydeligvis ikke er særlig interessant. Selv de mest sensasjonelle vitenskapsnyheter, blir tydeligvis bare funnet verdig omtale i form av skremselspropaganda.

Dette burde være et tankekors for de blant våre myndigheter som har ansvaret for undervisning og forskning. Problemet er bare at de ikke virker særlig interessert i vitenskap og forskning selv. Det beste som kan sies om dem i denne sammenheng, er at de i det minste ikke kastet seg på tabloidenes sensasjonsjag.

Et jag som ble særlig absurd når det viste seg at de kulørte selv ikke et øyeblikk trodde på sine egne spekulasjoner. For på selve dagen måtte dommedagsvarslene vike plassen for viktigere temaer – Mia Gundersens sex-liv.

Ida sparker hardt

Virrvarrs Revolusjonært roteloft har lenge vært en av mine norske favorittblogger. Derfor er det en stor glede å se Virrvarr selv, Ida Jackson, i rollen som fersk kommentator hos Fri tanke. Særlig når hun bruker anledningen til å svinebanke det ufyselige idiotiet The Secret.

Ida stikker kniven inn akkurat der det burde gjøre vondest. Og da mener jeg ikke detaljer som at tøvet ikke virker. Jeg mener den frastøtende oppfatningen The Secret deler med alle som gjør troen selv til troens kjerne - at den det ikke går så bra for, kun har seg selv å takke:

Hemmelighetens sørgelige natteside er at det er «victim blaming» satt i system. Alt er alltid offerets feil, enten du har vært utsatt for incest eller lever i et land uten mat og rent vann. I tillegg oppfordrer misjonærene for Loven om tiltrekning mennesker med alvorlige sykdommer å ikke oppsøke medisinsk behandling om det får dem til å fokusere på at de er syke. Tror du hardt nok vil du bli helbredet, uansett sykdom.

Og blir du ikke helberedet, vel da er det fordi du ikke tror nok ...

Rhonda Byrne og hemmelighetskremmerne hennes er på ingen måte de første som har fremmet disse tankene. Men du verden så motbydelig de klarer å fremme dem.

Strålende innsats, Ida. Velkommen til den fritenkerske kommentarfolden.

Humanistisk ungdom?

Folkets røst om Storberget

Vox Populi har en meget god sak om Knut Storbergets utfall mot Kvarme og bakgrunnen for det.