tirsdag 27. mai 2008

Sanne ansikter

Hva hvis et medlem av et parti på aller ytterste høyre fløy, en person som har gitt til kjenne sympati for en totalitær ideologi, var leder for - som et ikke helt tilfeldig valgt eksempel - Litteraturhuset? Ville det vært helt greit? Ikke det?

Hvorfor er det da greit at en frontfigur for en totalitære ideologi på venstresiden gjør det?

Jeg er på det rene med at min kommunistforakt til tider kan ha patetiske utslag, ikke desto mindre: Så lenge Alslak Sira Myhre er daglig leder for Litteraturhuset, setter ikke jeg mine ben der.

Ikke at jeg tror noen mister nattesøvnen over det, men det er nå en gang min lille protest mot den absurde situasjon at en tidligere frontfigur for en ideologi som forakter ytringsfriheten, nå leder et hus som i teorien skulle være dens fremste bastion.

Derfor er det passende at det var nettopp der Dag Solstad holdt sin tale om ytringsfrihetens overflødighet. Og det er unektelig noe symbolsk over at Sira Myhre kastet ut en mann som ønsket å filme seansen og gjøre den tilgjengelig for oss andre.

I utgangspunktet er jeg enig i at det må være opp til en foredragsholder om han ønsker å bli filmet eller ikke (særlig når han alt har publisert foredraget), må jeg tilstå at jeg er litt svak for Human Rights Service lille stunt.

Grunnen til denne svakhet, er som følger: Solstad har erklært at ytringsfriheten er unødvendig og de eneste som har krav på å publisere noe er de som setter ting på trykk. Sånn som ham. Han har med andre ord gått til frontalangrep på hele den inkluderende publiseringskultur som har vokst frem de siste tiårene, hvor alt sånne som meg trenger for å ytre meg er å lage min egen blog.

Slikt forvirrer en elitær tullebukk som Solstad, som har fått det for seg at ytringer er noe heroiske kulturforkjempere som ham driver med, ikke pakk som meg. (Her ser jeg for et øyeblikk bort fra at jeg som redaktør for et tidsskrift har et ben blant Solstad kondisjonerte. Tror jeg da.) Da blir det arrogant langt bortenfor det latterlige å erklære ytringsfriheten som unødvendig luksus, samtidig som man insisterer på å gjøre dette kun for de dannede få som finner veien til Oslos aller, aller beste vestkant.

Solstad er fri til å ytre det rene tøv, det har han drevet med lenge. Og han er fri til å ytre seg i lukkede rom for sine likesinnede. Men han kan ikke vente annet enn at pakk som HRS, Owe og lille meg anser det som et strålende eksempel på hans totalitære pretensjoner i fri dressur.

Ekstra festlig blir det selvsagt når Sira Myhre får vist seg frem i rollen han gjerne skulle hatt hele tiden, gitt at de politiske omstendighetene var etter hans smak.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Tja, Aslaken kan vel ikkje anna enn å respektere ønskja til foredragshaldaren? Om Solstad, i sitt lille tåkeland der han er, ikkje vil bli filma, så må Litteraturhuset som arrangør respektere det.

Eg tykkjer ikkje det sett Aslak Sira Myhre i eit dårleg lys. Det dårlege lyset du sett han i, er vel gjerne det lys du likar å ha han i, i utgangspunktet, og har lite med kva han gjorde i går.

Når det gjeld samanlikninga med ytterst høgre fløy og den ytterste venstre fløy heilt i byrjinga, så er den sjølvsagt på sin plass, som alltid. Mi personlege oppfatting av Aslak Sira Myhre er derimot at han ikkje er blant dei verste. Det finnes jo, som du veit, nyanser, sjølv blant det mest rabiate kommunistpakk ;-)

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg er enig i at Sira Myhre må respektere Solstads ønsker, det er derfor jeg skrev at det er noe symbolsk over det. Og jeg må tilstå at jeg tror han trives i rollen som den som hiver ut HRS.

Men for all del, jeg leser situasjonen gjennom mine briller. Den blir så uskarp uten ...

Anonym sa...

Huff, skal jeg måtte forsvare dem som forakter ytringsfriheten også...

Dersom jeg skulle holdt foredrag, ville jeg vært skeptisk til å la det bli filmet, fordi jeg blir stresset av kameraer (på den annen side er det mulig at jeg ville sagt ja, nettopp på grunn av det - jeg trenger å bli kvitt kameraskrekken).

Men hvis jeg hadde landet på at jeg ikke ville bli filmet den kvelden, ville jeg synes det var en selvfølge at arrangøren kastet ut kamerafolk som ikke respekterte dette.

At den som ble kastet var mannen bak den dypt usympatiske filmen "Naive Norge", ville i så fall være en ren bonus.

Så i det konkrete spørsmålet om kamerabruk, synes jeg både Solstad og Sira Myhre har sitt på det tørre.

Arnfinn Pettersen sa...

Selvsagt er Solstad i sin rett til å nekte å bli filmet. Mitt poeng er at temaet gjør at det kanskje ikke er så klokt. På den annen side ville jeg aldri drømt om å kalle Solstad klok.

Hva Sira Myhre angår, hadde han ikke noe valg, slik saken fremstilles. Ikke desto mindre morer det meg å poengtere at dette er slikt som han egentlig vil drive med.

Ondsinnet? Jeg?

Anonym sa...

Totalitær ideologi må jo heller sies å være fortrinn når man skal jobbe innen norsk forlagsbransje. Der har jo de etablerte skaffet seg sugerør inn i statskassa slikt at det er omtrent umulig å utgi en bok med underskudd, samtidig som de selv er satt til å administrere vurderingsutvalget og dermed uten unntak kan nulle alle bøker fra uavhengige forlag.

Anonym sa...

Ser jo ut til at folk fra samme rørsle som Myhre og Solstad liker uformelle ytringsfrihetsuttrykk i andre sammenhenger.