onsdag 10. september 2008

En begredelig historie

Vårt land har i noen dager kjørt en sak om påstander om seksuelle overgrep fra en ansatt i Norsk Luthers Misjonssamband (NLM). Hovedfokuset har vært på at den ansatte ledelsen støttet kvinnen og først fikk støtte fra Hovedstyret, men at Hovedstyret nå har snudd og uttaler at:

"Hovedstyret er fortløpende blitt orientert og har også fått seg forelagt evalueringsgruppens konklusjoner. På bakgrunn av dette vil hovedstyret presisere at sakens karakter er av en slik art at det ikke er mulig å trekke en entydig konklusjon, men at ord står mot ord."

I dag har avisen en sak om det reelle innholdet i anklagene og bakgrunnen for at de fremkommer, under den urovekkende overskriften "– Kroppen hadde ikke glemt overgrepene". Det er begredelig lesning:

For drøye to år siden begynte Oustorp å huske noe hun med det samme nesten ikke klarte å tro kunne ha skjedd. Hun gikk til behandling hos en fysioterapeut som hadde tilleggsutdanning i rosenterapi. Gjennom massasje og berøring begynte hun å få vage, men svært ubehagelige minner. Hun våknet hver kveld av at det kom en mann inn på rommet hennes. I løpet av fem uker nærmest «fødte» hun minnene fram. Hun var fysisk syk, kvalm og skalv. Hun fortalte om de seksuelle overgrepene hun hadde gjenopplevd til foreldrene. Etterpå kom en fryktelig redsel.

– Nå kommer han til å drepe meg, for nå har jeg fortalt det, tenkte jeg.

Oustorp forklarer at mannen hadde truet med å drepe henne hvis hun fortalte det.

– Hvis jeg sa det til mamma og pappa, ville de ikke være glad i meg mer. Ikke engang Gud måtte få vite det.

Først husket hun ikke hvem mannen var, men så «slo det ned som en bombe inni meg». Mannen var ansatt i misjonen.

Dette er recovered memory-problematikk av verste skuff og aktualiserer hele den mangeårige debatten om falske minner. Vi vet en hel del om hvordan slike minner oppstår og om menneskene som driver dem frem. Rettsvesenet har heldigvis i all hovedsak tatt innover seg at man ikke kan dømme mennesker på et slikt grunnlag.

Det er trist at NLMs ansatte ledelse har gått ut til støtte for slike påstander, samme hvor menneskelig det er i møtet med et menneske som har fått det for seg at hun har lidd en slik skjebne. Problemet er at det nå er en annen skjebne her også, en mann som har fått ekstremt alvorlige anklager rettet mot seg, på et, for å si det forsiktig, mangelfullt grunnlag.

Muligens har ledelsen i NLM fryktet at de ved ikke å gi sin tilslutning til kvinnen, ville fått kritikk for å være nok en kristen gruppe som dekker over overgrep. Arrene etter Eva Lundgrens herjinger sitter naturlig nok dypt i i misjonsmiljøer. Men her står det om noe langt viktigere enn NLMs rykte: fundamental rettssikkerhet.

En annen sak hos Vårt land skildrer kvinnens reaksjoner. Og den anklagedes:

Oustorp har siden barneskolen hatt fysiske og psykiske problemer. Hun tror hovedstyret prøver å gjøre alle til lags, og at styret er redd for søksmål fra mannen som er anklaget.

– For meg er dette en enorm skuffelse. Det gjør at jeg føler meg krenket på nytt. Jeg skal komme videre med livet mitt uansett, men dette viser bare hvor svakt en stiller når en kommer med sin historie og i syvende instans så til de grader blir dolket i ryggen. Det oppmuntrer ikke flere til å komme til NLM og fortelle, slik de oppfordrer til, sier hun.

Mannen som er anklaget nekter for å ha begått overgrep.– Dette er noe jeg ikke har gjort, sier han til Vårt Land.

Han er nå ansatt i NLM og har også tillitsverv høyt oppe i organisasjonen. NLM anbefalte at arbeidsgiver tok opp med ham hva som er tjenlig å gjøre på bakgrunn av NLMs konklusjon, fordi han daglig jobber med unge. Han fikk også et brev der han ble bedt om å trekke seg fra forkynneroppgaver og nye tillitsverv.

Tatt i betraktning anklagenes grunnlag, er problemet at NLM har overreagert, ikke at de har vært skeptisk til kvinnens historie. Den største feilen er ikke at styret nå hevder at det er "ord mot ord", feilen et at NLMs ansatte ledelse i det hele tatt har valgt å reagere på et så tynt grunnlag.

Og det dreier seg, hvis man skal tro Vårt lands redegjørelse for bakgrunnen, ikke om ord mot ord. Det dreier seg om meget problematiske anklager mot en manns fortvilede forsvar for sin egen uskyld. En uskyld det er umulig for ham å bevise. Som alltid må det være slik at det er den som anklager som har bevisbyrden. Når det da viser seg at anklagene er blitt til på en måte som gang på gang har avfødt falske minner, må påstandene være å anse som døde og maktesløse, i det minste inntil noen makter å komme opp med noe som ligner på juridisk sett holdbare beviser.

Saken er henlagt av politiet fordi den er foreldet. Men det er feil person som er anmeldt her. Skal noen anmeldes til politiet, burde det være terapeuten som på totalt ansvarsløst vis har drevet frem disse anklagene.

(Klikk her for en innføringsartikkel til temaet falske minner.)

Oppdatering: Denne saken har avfødt en god del debatt på Bjørn Are Davidsens blog Dekodet, hvor han i hovedsak uttrykker de samme meningene som meg. Debatten finner dere her.

9 kommentarer:

Bjørn Are sa...

Støttes på de fleste måter (inkl. blogg).

Som sikkert de fleste i togkupeen merket seg da jeg slengte avisen i veggen der i dag morges.

Ingar T. Hauge sa...

Fenomenet "falske minner" er fullstendig nytt for meg. Derfor takker jeg for at du gir muligheten for en oppklaring rundt dette temaet.

Ikke overraskende er dette et samtaletema på Fjellhaug om dagene. Så her gjelder det å få samtlige detaljer på plass. Takker.

Anonym sa...

Jeg tror en lenke til Svein Magnussens artikkel

http://www.skepsis.no/kritisk_tenkning/selvbiografisk_langtidshukomme.html

er enda et lite hakk mer relevant enn min om skadevirkninger med visse former for terapi.

Anonym sa...

Nå er ikke falske-minner forskningen entydig, men det vi vet er at de fleste overgripere vil blånekte for sin skyld. Det er klart vi må har rettssikkerhet, men hvem snakker om rettssikkherheten til anklageren?

Hovedstyret i NLM har blitt utsatt for press av den anklagede. Det kan være et desperat nødshandling fordi han faktisk er uskyldig, men det kan også være bevisst taktikk av skyldig maktperson. Det er trist at en noe tvilsom praksis for håndtering av seksuelle krenkelser blir kjørt fram som en brekkstang for å eventuelt miskjenne en kvinnes beretning om overgrep.

Dessuten har det heller ikke kommet fram at mannen er vara til det samme hovedstyret som nå sier at det er ord mot ord. Det låter ikke bra, men juridisk sett spiller ikke det noen rolle, selv om det inngår i et mønster vi har sett altfor mange ganger.

Arnfinn Pettersen sa...

Anonym: Siden du skriver det samme og en hel del mer i kommentarfeltet hos Bjørn Are, har jeg valgt å svare deg der:

https://www.blogger.com/comment.g?blogID=7960015633887891784&postID=2880460820523136397&page=1

Anonym sa...

http://www.tryggheim.no/page.php?mtid=6&elid=169

Anonym sa...

Da har Oddmund Gravdal stått fram og han snakker om "falske minner": http://www.aftenbladet.no/lokalt/article697236.ece

Anonym sa...

Jeg har selv vært aktiv innenfor nlm i mange år, og har selv hatt gravdal som lærer i tre år faktisk... Jeg tror og vet at han umulig kan ha gjordt dette!!

Men dette handler ikke om hva jeg tror.. Det som er feilen i denne saken er at det er ord mot ord. Og NLM s håntering av denne saken er forkastelig. Saken er ikke politietterforsket. Og med hvilken rett har Nlm gjordt seg til dommer og bestemt at kvinnen har rett, og gravdal feil.. Nei, i denne saken finnes det bare tapere.....
Melder meg herved ut av NLM!!

Knut Holt sa...

Jeg tror personlig at de fleste slike historier har en kjærne av sannhet. Men når de kommer tilbake i hukommelsen, kan minner fra forskjellig hendelser lett blandes og helt feil personer kan anklages.

Og minnene som kommer opp behøver slett ikke være fra seksuelle misbruk. For eksempel tror jeg noen slike minner stammer fra medisinske undersøkelser under narkose og annen anestesi.

Ved slike prosedyrer vil det bestandig være fornemmelser i kroppsdelene som ble undersøkt etterpå og det vil være en periode på overgangen mellom våkenhet og anestesi hvor minner nedfeller seg, og narkose er antakelig ikke så god til å blokkere sanseinformasjon som det hevdes.