Et åndelig nyttår!

Og der var jeg visst tilbake på jobb. Det vil si, egentlig er jeg hjemme og passer barn - grunnet en sånn derre planleggingsdag i barnehaven. Og jeg pleier restene av influensaen som er har vært julens dominerende innslag.

Men P4 har vært på tråden og vil at jeg skal mene noe om at Kanal FEMs Studio 5 har hatt et medium på besøk for at Eli Hagen skulle få kontakt med sin døde bestefar. Og det gjør jeg så gjerne. Det er visstnok første innslag på deres 17.30-sending i dag. (Jeg skal mene noe i opptak i tretiden. Hvilket kan bli underholdende med en ivrig treåring i huset.)

Det er VG som har saken, men bare på papir og jeg har derfor ikke lest den. En hyggelig mann hos P4 leste opp det viktigste for meg, inklusive sitatene fra min kollega Jens Brun-Pedersen, som anlegger en ikke lite irornisk tone.

Dagbladet har derimot en sak basert på VGs sak. (Illustrert med et helt vanvittig bilde.) Og de oppviser nok en gang den kritiske sansen som plutselig later til å ha dukket opp der i huset i møte med slike saker:

Under torsdagens sending av «Studio 5», der Hagen er programleder, prøver den angivelige synske Gro Helen Tørum, kjent fra «Åndenes makt», å få kontakt med Hagens bestefar.

Jeg tilstår å sette stor pris på det lille "angivelige".

Eli Hagen selv er ikke sånn overvettes overbevist:

Hagen var først veldig skeptisk til seansen, der Tørum angivelig får kontakt med en gammel mann som kan ha vært bestefaren hennes.

[...] - Noe av det stemte, og andre ting stemte ikke. Jeg er ikke like skeptisk lenger nå som jeg var før, sier Hagen. Som var ganske sikker på at Tørum ikke hadde vært i kontakt med bestefaren hennes.

Skjønt, hvis hun ikke tror Tørum har vært i kontakt med bestefaren, er det litt vanskelig å forstå hva hun mener med at hun ikke er like skeptisk nå som hun var.

Selv er jeg ikke så forferdelig opprørt over at FEM satser på denslags. Det kommer ikke som et sjokk at trash-TV satser på trash-TV. De er når alt kommer til alt eid av TV Norge, som lenge har sendt den slags søppel. (En vinkling P4 så vidt jeg forstår vil anlegge.)

At en profilert kvinnekanal sender den slags, står i den stolte tradisjonen fra blader som Allers og Norsk Ukeblad, som i årevis har drevet ut fra devisen om at kvinner er gruelig overtroiske og ikke så rent lite trange i nøtta. Så vinklingen er deprimerende, men ingen overraskelse.

Samtidig må jeg innrømme at jeg har en svakhet for medier og god gammeldags spiritisme. Vi snakker tross alt om mammaen til store deler av dagens overnaturlige marked, som siden 1850-tallet har bydd på stor underholdning i form av det ene avslørte mediet etter det andre.

Vi snakker skikkelig, ordentlig, klassiske paranormal juks og fanteri. Det er nesten så jeg blir litt varm om hjertet i ren nostalgi. Alt vi mangler nå er et ouja-brett eller tre. Og noen bankende bordben.