I gode, gamle dager. Den gang polio var polio

Kommentatoren Vivi skriver, i tilknytning til min post Mirakel: Barn blir friskt av kolikk!:

Til dere skeptikere: Hvordan tror dere mennesker har klart seg siden tidenes morgen? Vitenskapen hører til den moderne tid, og før det måtte man klare seg som best man kunne. Det vil si at man tok i bruk sjamaner, medisinmenn osv. Disse representerer det vi i dag ville kallt alternativ medisin. Er det da så vanskelig å akseptere at det fortsatt fødes mennesker med evner utenom det vanlige her i verden?

Den for lesere av mine kommentarfelt neppe ukjente Viggo Strømme har skrevet et svar så skarpt og morsomt at det fortjener plass på forsiden. Og siden det er greit for Viggo, her er det (med noen små formateringer og korreksjoner av språklig art):

Kjære Vivi!
Det er ikke unormalt å være ekstra flink til noe. Noen er veldig gode til å gå på ski, sånn som Bjørn Dæhlie. Andre er flinke til å spille på piano, sånn som Wolfgang Plagge. Vi er jo nødt til å akseptere det, ikke sant? Flinke folk har en plass i vårt lille land, fordi vi heldigvis ikke er et egalitært kommunistdiktatur.

Men det å være flink til noe, er ikke nødvendigvis det samme som å kunne helbrede sykdommer over telefonen. Det finnes faktisk grenser for hvor flink man kan være til å snakke i telefonen.

Du skriver litt nostalgisk om gamle dager, at da "måtte man klare seg som best man kunne" og "at man tok i bruk sjamaner, medisinmenn osv." Det er jo helt riktig og en grei oppsummering.

Visste du forresten at aztekerne saget hoder av småbarn, hulte ut hodeskallen og drakk menneskeblod av den, for å slippe gudenes vrede? En annen artig og litt fin historie er at de samiske sjamanene satte epileptikere ut i skogen for å dø, for å skåne resten av stammen fra besettelse.

En annen minst like artig fortelling er den om kirurgiens historie. For et par hundre år siden og frem til siste halvdel av attenhundretallet var dødeligheten ved benamputasjoner rundt regnet åtti prosent. Ikke verst å redde tjue prosent fra det som ble oppfattet som naturens uunngåelige tilbakekallelse: Naturen gir og naturen tar i den gudegitte holistiske sirkulasjonen.

Men så kom det noen kjedelige vitenskapsmenn, som forringet verdens mysterier ved å betrakte den gjennom mikroskoper. De hadde ekle, kyniske og uromantiske teorier om empiri, om hygiene og bakterier - og noe så dumt som anestesi: Semmelweis, Lister og Albert Schweitzer: Sånne ekle folk som fnøys av magi og det de kalte overtro.

Etter hvert var noen så frekke at de oppfant penicillinen og vaksiner mot difteri,tuberkulose, spedalskhet og polio. Alle disse sykdommene hadde jo vært en krigssone for varme hender, sjamaner og medisinmenn i årtusener, og nå hadde empirikerne, med sitt trangsyn og sitt opplysningsvelde, gjort verden om til et sjelløst forsøkslaboratorium.

Så bra da, at vi har Alternativmessen for nostalgikere som vil reise i tid, til den gang polio var polio, og ikke bare et vagt minne gjengitt i historiebøkene. Der kan man også mimre over den gode tiden, da de som i dag kalles alternative satt med definisjonsmakten.

Det var i de riktig gode gamle dager, da Newton og Kepler ble kalt okkultister og kjettere av de som søkte sannheten i det guddommelige og hele, og ikke i det fragmenterte og gudløse.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____