En times tid før to tredjedeler av Norge tok juleferie, slapp Regjeringen pressemeldingen med den klingende tittelen Bedre vern mot hatefulle ytringer. Essensen i dette er at blasfemiparagrafen fjernes og at det i stedet legges inn et tillegg i rasismeparagrafen:
"... slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.
Kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse."
Jeg kommenterte forslaget da det kom og noen få andre røster har hevet seg. Min sjef Kristin Mile var klar i sin kommentar til Fri tanke:
– Religioner skal ikke være beskyttet mot kritikk, så dette synes jeg er et bekymringsfullt og skremmende lovforslag. Det er min første reaksjon etter å ha lest pressemeldingen, sier hun.
Mile synes det er flott at regjeringen ønsker å oppheve blasfemiparagrafen, men synes man er like langt hvis man baker de samme lovbestemmelsene inn i en ny paragraf.
– Dette synes jeg dessverre minner om den prosessen vi har hørt om fra FNs menneskerettighetsråd, der muslimske land har forsøkt å innarbeide et spesielt vern mot kritikk av religioner, sier Mile.
Ellers var Hans Rustad ikke overraskende klar i sin vurdering og Jan Arild Snoen hadde en god kommentar i Dagsavisen. Forøvrig har det vært påtagelig taust. Hvilket vel var Regjeringens intensjon med å slippe forslaget da de gjorde det.
Nå er julen over og tiden er inne for å ta tak i dette ufyselige forslaget. For Kristin har helt rett. Det er ingen grunn til at religioner skal være beskyttet mot kritikk. Regjeringens mange forbehold gjør forslaget litt mindre ille, men disse er så ulne og uklare at det forblir uklart hva i alle dager de mener.
Så for å ta mitt testspørsmål: Ville Vebjørn Selbekk og Magazinet blitt dømt for sin faksimile av Jyllandspostens Muhammed-karikaturer? Er de å anse som "forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse"?
Og hvis ikke, hva er det Regjeringen ønsker å forby? Inntil vi får noen eksempler, er lovforslaget mer eller mindre umulig å forholde seg til på en meningsfull måte.
8 kommentarer:
Ingenting kan være deiligere for den politiske korrekte enn å kunne henvise til lovverket når de soler seg i sin rettskaffenhet. "ikke bare tar du feil, du er jo kriminell!".
Kjære herr Pettersen,
Da jeg forgjeves har lett etter en e-postadresse å kontakte deg på i anledning dette, lurte jeg på om du ville være brydd med å kontakte meg på nhjerpset@gmail.com?
Mvh,
Nina Hjerpset-Østlie
www.document.no
uff, kinkig. for hvor skal grensen gå? jeg mener at religionskritikk skal være lov, men inntil en viss grense. på samme måte som en offentlig person skal være offentlig, men også ha rett til personvern, og deler av vær varsom plakaten i forhold til omtale av ulykker og selvmord. for mange er religion like sårbart som personvernet, så hvor går grensen for godtatt kritikk av offentlig religion og når hetser man mennesker man ikke forstår livssynet til? kan slikt settes ned i konkrete regler?
Religionskritikk oppleves helt sikkert som personlig av mange, men det kan ikke være styrende for ytringsfriheten. Hvorfor da stoppe ved religionskritikk? Hva hvis jeg blir såret av din kritikk av mine politiske meninger, eller fotballlaget jeg heier på? Hvem skal bestemme når noe er sårende? Dette lovforslaget er et skritt i en skremmende retining. Hvor mye utslag det kommer til å få i praksis gjenstår å se, men det er forstummende at den norske befolkning ikke stiller spørsmålstegn ved det?
Jeg kan vel ikke annet enn å si at hele forslaget minner om hva veien tli helvetet er brolagt med, men det er vel også det mest positive jeg kan si om det.
Utfordringen er at dette synes åpass overlatt til skjønn at det er umulig å vite hva noen vil hevde at er blasfemi eller fornærmende. Og at det i verste fall kan bety at det ikke lenger å lov å fortelle Dawkins hvor David kjøpte ølet.
Hele loven er til for å tilpasse oss til den nye multikulturelle virkeligheten. Thats´s it. Dette har ingenting med prinsipper å gjøre. Poenget fra myndighetenes side er å viske ut forskjellen mellom kritikk av religion og kritikk av en kultur. Og det er problematisk for alle oss som har trodd at kritikk av religion har mindre krav på beskyttelse enn mennesker, individ og frihet. Vi vet jo alle at det var en kulturradikal dygd å kritisere religion og religiøs moralitet og politikk dengang det var tillatt å fremme overtroskritikk.
Den tiden har dødsrallet over et godt stykke tid nå, godt hjulpet av de postmarxistiske relativistene i Culcom, Pressekorpset og UiO.
Men tro ikke at den nye "loven" vil ramme alle. Det vil fremdeles være “cotume” å senke Jeusus ned i et urinbasseng, eller å vise biskoper med et krusifiks penetrert i anus, for å beskrive den postkoloniale fascismen og kirkens medløperi. Å fremstille Muhammed i urin eller med en bombe i turbanen, vil derimot føre til bot, fengsel og juling – eventuellt dekapitering. Hvorpå pressen, i en fire-femårs tid, vil utrykke forståelse for volden (for vold som kommer fra den "undertrykte" har alltid et skinn av legitimitet), intill de vil forstå alvoret, at de selv tappes ut med badevannet. Men da vil det være for sent.
Det er noe med offerrollen som er gjennomgangstemaet her. Muslimer tåler ikke det “vi andre” tåler og må beskyttes mot seg selv og andre. For den som har lest historie er det påfallende hvor stor og destruktiv betydning offerrollen har og har hatt. Den har alltid vært en generator for de verste totalitære monstre, den er akslingen og drivverket i fascismen.
Vi så det på Karl Johan for noen dager siden. Vi har sett det under karikaturstriden, vi ser det på Gaza, i Midt Østen, Iran og store deler av den muslimske verden. I Malmø hvor politi og brannvesen blir steinet.
En (nesten) samlet venstreside, med kvasiliberale og fjollekonservative som nyttig slep, har sett det som sin oppgave å fyre opp under disse offerforestilligene i høyest mulig grad.
Det kommer til å eksplodere.
Strømme, du er et lyspukt i et sosialliberalt mørke. Fortsett å skrive.
Offerrollen som en mektig posisjon (det mektige offer), er etter det jeg forstår et ektefødt barn av kristendommen.
Skikkelsen Jesus snudd opp ned på forståelsen av hva makt er i og med sin offergjerning. Han introduserte en, om man vil, feminin forståelse av makt. Ikke lenger var det den med militær og politisk styrke som var mektig, Pater Familias, men den som ligger under for maschomakta.
Jo mer Jesus ble ydmyket og torturert, jo sterkere ble hans moralske posisjon. Kristendommen har ganske enkelt introdusert i verden en forståelse av makt som snur opp ned på alt forutgående.
I tillegg lever vi i en individualisert og subjektiviserende tid. Den enkelte, ja den enkeltes indre verden, blir den eneste endegyldige ramme for å avgjør rett og galt, godt og ondt. (Legg merke til at folk nå sier "Jeg føler at..." når det de mener å si er "Jeg tror at...")
Midt opp i dette plumper en god gammel machoreligion som Islam og oppdager til sin forbauselse at de ved å spille krenket og vonbråten kan kue omgivelsene. Med andre ord, minoriteten har meningsmakta.
Den nye straffeloven som nå ligger til behandling i Stortinget blir straffebudet om ytringer utvidet. Det fremgår at det først og fremst er islam Regjeringen har i tankene.
Verdier og kultur er knyttet sammen med våre naboland og andre vestlige land som har den same ideologi og de kulturelle verdiene som er kjempet frem med demokratiske rettigheter fra vår kristelige kulturarv.
Våre verdier hadde et annet innhold for noen generasjoner siden. Men demokratiseringen av samfunnsutviklingen fører til en videreutvikling som får overtaket på den kirkelige demonansen, men har likevel tatt vare på det grunnleggende av kristelige verdier. Den harmoniske utviklingen mellom kirke og stat har ført til lite konflikt i senere tidsalder, men overtatt av debatt som bygger opp om demokratiutvikling som har ført til det vi kaller “ Norske verdier“.
Når en sammenligner vesten med andre land som har religion sterkere forankret i kulturen utgjør verdisyn et markert skille. For en stat eller kultur som bygger lover og regler rundt sin religion kommer ofte i konflikt med verdier som ivaretar menneskerettigheter, likestilling og demokratiske rettigheter. Derfor har norske verdier på mange måter som har en blanding av kirke, stat og demokratiske prosesser med på å forme norske verdier på en positiv måte. Men mangel på demokratiske rettigheter undergraver verdigrunnlaget i mange stater og styresett . Der undertrykkelse og manglende respekt for individets frihet og integritet, eller forbud mot kritikk av regime som stanser økonomisk og sosial utvikling velger mange å bosette seg i Vesten , men ofte avvisning av vestlige verdier og kultur som standard. Og da vil den flytende moderniteten i vesten skape nye konflikter. Derfor viser det seg at det er bare demokrati og ytringsfrihet som kan holde et samfunn i balanse,
Karikaturtegningen av profeten Muhammed var starten var et oppgjør med Islams intoleranse i Danmark og vesten, og en prøvelse på om Islam er fredens religion.
Om integrering skal lykkes bør ikke regjeringen ta avstand fra ytringsfrihet eller vestlig kultur og religion som er en del av integreringsprosessen. Så lenge Islam er en styreform og ikke bare en religion må det frem at det er håp og muligheter for endringer. Det blir ikke noe fremdrift å avvise diskusjon og overse alle problemstillinger og kritikk av Islam der Koranen forsatt brukes som en lovbok på den måten som vi hadde Bibelen som lovbok for 500 år siden. Det har eller ingen nytteverdi for alle de muslimer som blir utsatt for overgrep i Allahs navn og som ønsker en forandring.
Det viser det seg at det er bare demokrati og ytringsfrihet som kan holde et samfunn i balanse. og ivareta positive samfunnsverdier! Om vi skal unngå undertrykking må vi tillate og ta opp alle problemstillinger i samfunnet på en åpen og demokratisk måte, og moderate muslimer som velgerå bosette seg i Vesten bør godta ytringsfrihet uten å true eller angripe det vestlige demokratiet.
Den grunnleggende forutsetning for et levende liberaldemokrati er individets frihet til å uttrykke sin overbevisning. Retten til både fri religionskritikk og religionsutøvelse er helt nødvendig for den sosiale og kulturelle dynamikk. Derfor er Regjeringens ønske om å straffeforfølge blasfemiske ytringer et angrep på det liberale samfunns grunnvoll.
Legg inn en kommentar