Av og til, sies det, må man prioritere. Gjøre vanskelige valg. Velge noe fremfor noe annet. Selv når man heller vil gjøre noe annet enn noe.
Alt jeg vil, her jeg endelig har lagt morgenens møte bak meg og er kommet meg på kontoret, er å skrive om viktige ting: Om Ari-mann, den antroposofiske påfuglen, som kaller Erlend Loe (bildet) et furubord. (Men glemmer å hevde at Loe har forfulgt ham og familien hans i årevis. Skuffende.)
Ja, ikke bare det, Loe er "... sosialdemokrat og snill gutt. Det er slik han er blitt oppdratt av sine velmenende akademikerforeldre." Loe på sin side, mener Ari-mann bør beskyttes mot seg selv. Mens påfuglen får støtte fraUnni Lindell, som mener utspillet er "livlig og unorsk", og Anne B. Ragde, som "... ler meg i hjel!". Ja takk.
Og jeg? Jeg foretrekker eik.
Men det var altså det der med å prioritere. Og da burde jeg visst prioritere nyheten om at det er Senterpartiet som tvang gjennom det idiotiske forslaget om å gjenoppvekke blasfemiparagrafen, forkledd som "beskyttelse mot hatefulle ytringer".
Rent generelt vil jeg helst skrive minst mulig om Senterpartiet, men siden Fri tankes redaktør (som på sett og vis har satt meg til å skrive denne bloggen) i en e-post skriver "Dette MÅ du blogge om, Arnfinn!", så får jeg vel det da. VG skriver:
Ifølge Aftenposten [som ikke har lagt saken ut på nett ennå, bloggerens anmerking*. Der var'n på plass.] er Storberget personlig uenig i at straffeloven endres på denne måten. Storberget vil ikke si stort annet enn at regjeringen står samlet bak forslaget, som skal ha slått ned som en bombe da det ble kjent på Stortinget før jul.
- Regjeringen står samlet rundt dette. Det er viktig å få fjernet blasfemiparagrafen. Samtidig hilser vi debatten velkommen. Vi skal være lydhøre overfor innspill. Her er det vanskelige avveininger mellom ytringsfriheten og vernet i forhold til hatefulle ytringer, sier Storberget til avisen.
Det er selvsagt mulig forslaget slo ned som en bombe på Stortinget før jul. I så fall er lydisoleringen der bedre enne jeg trodde. Enten det eller så snakker vi om en meget, meget taus bombe. En snikbombe så og si. Det er først de siste par ukene noen utenfor HEFs og Document.nos rekker later til å ha fått det med seg. Snakker vi kanskje om en langsom bombe? Eller hadde den muligens tidsinnstilling?
Uansett, nyheten forklarer mye. Som hvorfor Storberget og statssekretæren hans later til å være helt ute av stand til å redegjøre for hva de har tenkt med forslaget. Som hva det er de ønsker å forby.
Det ønsker de ikke å presisere før i 2011, hevder de. Men sannheten er at de ikke ønsker å presisere det i det hele tatt. De har latt Navarsete & co få et kjøttbein å gnage på frem til valget, men håper intenst at valget vil resultere i en sammensetning av Stortinget som gjør at de kan legge tøvet til side. Det er visst slikt man i de rekker kaller "å stå samlet bak et forslag".
Vel, de som måtte mene at dette frikjenner Arbeiderpartiet, bør tenke om igjen. Partiet fortjener all smerte og lidelse da kan få for sin feige unnfallenhet. (Det gjelder det derre tredje partiet i regjeringen også.) Man selger ikke ut fundamentale demokratiske prinsipper for husfredens skyld. Selv om man håper at den aktuelle leieboeren flytter ut til høsten og man kan legge forslaget til side.
Storberget skal dog ha gratulasjoner for mesterstykket å synke enda lavere i min anseelse. Han er i ferd med å avdekke dybder jeg ikke en gang visste eksisterte. Er det liv der nede tro?
_____
*Vi trenger en ny forkortelse, gikk det akkurat opp for meg. Vi har red. anm. og journ. anm, men hva med oss bloggere? Tør jeg foreslå blg. anm.?
_____
Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____
9 kommentarer:
Jeg vil minne Pettersen på at Høyre heller ikke er til å stole på i denne saken. Da blasfemiparagrafen sist var oppe i Stortinget i 2004, var Høyre med på å sikre fortsatt liv i paragrafen sammen med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.
Jadda, jadda. Er det egentlig noen igjen som er til å stole på?
Kanskje ikke. Men når du tar i bruk ord som "feig unnfallenhet" om et parti du ikke liker synes jeg det grunn til å minne deg på at partiet du liker var akkurat like feige og unnfallende i den samme saken. Det er kanskje hakket verre å bli pisket på plass av Bondevik.
Når det er sagt; Storberget er en mann uten ære.
Partiet jeg liker? Høyre? Under Erna? Vel. Ikke så veldig.
Men ja, de var lite patente i 2004. Ting er dog skjedd siden da, og jeg har et visst håp om at de har lært.
Men å bli pisket på plass av Bondevik er for all del verdig til å bli kalt feig unnfallenhet.
Jeg vil dog, meget sterkt, mene at det er forskjell på ikke å fjerne blasfemiparagrafen og å, som nå var forslaget, innføre en ny paragraf.
Det ene var å la noe sovende forbli (og forbli sovende), det andre er å innføre noe helt nytt, som vi må anta var ment å være våkent.
For ingen innfører vel med vitende og vilje en sovende paragraf, gjør de vel?
God ettermiddag, herr Pettersen.
Det er mulig dette forklarer mye (Hvorfor, Å Hvorfor er ikke Sp under sperregrensen!), men det forklarer ikke ordlyden i den aktuelle proposisjonen.
Og - ikke minst: heller ikke hvorfor den varslede endringen skal legges under akkurat rasismeparagrafen.
For det er ikke mye beskyttelse å hente for Kleppa- og Sælesegmentets "kristen-Norge" der, verken i proposisjonsteksten eller den nåværende paragraf 185 i straffeloven.
Og hvilket "Kristen-Norge" er det man sikter til? Mellomkirkelig Råd har allerede tatt avstand fra den varslede loven (den nåværende blasfemiparagrafen inkl.).
For all del; bare bra at Ap later til å være motstandere - og denne loven må det selvfølgelig protesteres mot uansett hvem den er ment å beskytte og hva den er motivert av - men det er likevel et påfallende misforhold mellom ordlyden i den aktuelle proposisjonen og AP-kildenes forklaring på Sps motivasjon i Aftenpostens artikkel.
Mvh,
Fru Hjerpset-Østlie
Nina: For all del, det er mye det ikke forklarer. Og jeg er enig i at Arbeiderpartiet har et forklaringsproblem. Jeg har en mistanke om at de ikke hadde ventet at denne saken skulle ta så til de grader av.
Å la Senterpartiet ta hele ansvaret, er en strategi som passer alle involverte. Hvis (når) saken faller, kan Ap hevde at de bare lot seg presse, mens Sp kan fortelle sine velgere at de virkelig prøvde.
He he, vel - så får vi jo bare ønske dem (av hjertet) lykke til med det prosjektet.
Dette var valgsaken sin det, tenker jeg!
Nina: Det mest begredelige med Senterpartiet er nettopp at slikt som dette faktisk er gode valgkampsaker for dem.
Det kan jo tenkes at begge deler stemmer? At hvis det var slik at Senterpartiet tvang gjennom en ny-videreføring av blasfemiparagrafen, ga det mest mening og en anledning til å bruke det til å beskytte minoritetsreligioner? Altså at Senterpartiets stahet i forhold til blasfemiparagrafen har skapt rom for en anti-Muhammedkarikaturstrid-paragraf?
Legg inn en kommentar