Fra Dagbladet:
De tre 12- og 13-åringene har vært i menneskemengden under vandaliseringen av Oslo sentrum og en ga bort stein som eldre ungdommer brukte til å knuse butikkvinduer med. De forteller at eldre gutter ropte ut kommandoer om å knuse McDonalds og å jakte på jøder.
[…] - En av ordrene som ble ropt ut, etter at vi raserte McDonalds-butikken i Storgata, var «Nå drar vi til Blindern og jakter på jøder», forteller tolvåringen.
[…] - De banket opp en mann som ville stoppe dem fra å rasere butikken hans. Først ropte noen at han var jøde, så tok de tur på å slå ham, en kjørte albuen ned i nakken hans. Alle jeg så angripe ham sparket eller slo etter hodet hans for å skade mest mulig, forteller tolvåringen.
[…]- Dette er den første demonstrasjonen vi er med på. Vi liker ikke Israel. Men vi er ikke muslimer, sier de tre. Ifølge de tre guttene møtte de ingen palestinere i dagens opptøyer. De tre guttene har marokkanske foreldre.
Kan vi nå slutte å diskutere hvorvidt voksende antisemittisme er et problem i kjølvannet av krigføringen i Gaza og gå over til å diskutere hvordan vi skal forholde oss til det faktum at antisemittisme er blitt et reelt problem?
Kan vi også, i lys av at angrepene på Frimurerlosjen viser seg å være ideologisk motiverte av en antisemittisk/antifrimurers konspirasjonstenkning som blant annet er nedfellt i Hamas' charter og som later til å være skremmende utbredt blant muslimer, ta innover oss at konspirasjonsteorier er farlige, fordi de motiverer og legitimerer grov voldsbruk?
Kan vi i det hele tatt slutte å late som om vi ikke har et problem og spørre oss selv hvordan vi som samfunn skal forholde oss til de utvilsomt store problemene vi har?
Please ...
44 kommentarer:
Tore tvedt (vigrid) sympatiserer med Kristin Halvorsen i palestinaspørsmålet. Veien er ikke så fryktelig lang fra sosialisme til nasjonalsosialisme. begge befinner seg (i motsetning til den populære oppfatning) langt til venstre på den politiske aksen. Begge legger skylda på jødene for all verdens urett. Dette er utvilsomt et problem!
MK: Vås! Sosialistene har aldri lagt "skylda på jødene for all verdens urett"
MK: Å sette likhetstegn mellom Tore Tvedt og Kristin Halvorsen er det rene sprøyt. Det samme er det å hevde at Kristin Halvorsen og/eller SV "legger skylda på jødene for all verdens urett".
Halvorsen er ikke min favoritt-politiker, men den eneste måten du kan nå frem til en slik konklusjon på, er ved å lese SVs program med ekstrem vrangvillighet.
Voksende antisemittisme er et problem i Norge. Det løses ikke ved å slenge rundt set med tåpelige påstander.
Jeg setter ikke likhetstegn ved disse to jeg sier at Tore Tvedt har uttalt at han sympatiserer med Kristin Halvorsen i Palestinaspørsmålet. Anti semittisme er et problem og det løses ved å identifisere dem som fronter antisemittistiske holdninger og håndtere disse kreftene. Desverre sympatiserer sosialister med antisemittiske krefter, om ikke gjensidig med Tore tvedt så ensidig med muslimske antisemitter, dette er ikke vås! sjekk nettsidene til disse politiske organisasjonene. Ingen sosialistiske organisasjoner har valgt og fordømme eller ta avstand fra jødehatet som har eksplodert i vold og opptøyer i Oslos gater den siste uken. enkelte uttrykker i tillegg sympati med disse handlingene. Blant annet SU, RU og Rødt. SV har heller ikke fordømt disse handlingen og klassekampen holder kjeft om hele greia. Hvorfor?
Vil du skille mellom hva du kaller antisemittisme og vanlig rasisme?
Apropo hva vi kan gjøre med dette, hva med å slutte å forholde oss til "jøder", "antisemittisme" og lignende feilaktige abstraksjoner, og forsøke forstå de virkelige årsakene til at volden utøves(hvilket i dette tilfellet i stor grad er tospannet fremmedgjøring og grotesk krigføring).
Jeg lurer vel litt på om ordet antisemittisme er litt feil i denne sammenheng. Jeg mener, joda, Jødene (som de fleste andre folkeslag) har hatt det litt urettferdig gjennom tidene, men...
Hvor mye av Israel's handlinger nå, kan man forsvare? De bomber jo "antisemittister" til helvete og tilbake igjen, eller hur?
Jeg bor ikke lengre i Norge, men i et jødisk nabolag langt på andre siden av kloden, og jeg kan vel påstå jeg kjenner jøder bedre enn de fleste. De er veldig flink til å holde forretning, vennskap og følelser innenfor sine grenser.
Dvs. om du ikke er jøde, så får du hverken gjort forretning, ordnet deg venner eller giftet deg med en sådan.
Jødegutter -må- gifte seg med en jødejente, i motsatt fall mister de sin jødestatus (som i noen tilfeller kan være svært ekstremt for disse individene, som har hele livet sitt basert rundt en jødisk familie).
En jødejente, dermimot, kan gifte seg med hvem som helst. Han blir jøde i samme øyeblikk som han gifter seg.
Jeg liker ikke det faktum at jøder ble masseutryddet under andre verdenskrig, men jeg liker heller ei at jødene i dag er en hellig ku som ingen kan kritisere av frykt for å bli benevnt som "nynazister"... Det er lite hyggelig, og veldig lite reelt.
En spade er en spade, og Israel bruker metoder av i dag som kun er etter Hitler's lærebok...
Cheers
Robert.
Anti-semittisme i europa
http://www.youtube.com/watch?v=A7VsJY4DsfI
Sv og resten av de rødbrune i norsk presse og kringkasting må vel snart selv oppfatte effekten av den antisemittiske vinklingen hvert eneste medieoppslag har.
Det er nifst å være vitne til det politiske omslaget på venstresiden!
Antisemittisme blir vel litt feil begrep ettersom arabere også er semitter. De er samme folk, genetisk like, har omtrent likt språk og tilber samme avgud (abrahams gud).
De fleste på venstresiden er ikke antisemitter, det er opplagt.
Men sosialismen ble utviklet som en reaksjonær ide i den tiden hvor det var en generell oppfattning av at jødene kontrollerte verdensøkonomien. Sosialistene mente at kapitalismen var roten til alt ond, ergo jødene er roten til alt ond. Dette var en tanke som ble bært videre av den intelektuelle eliten på venstresiden i akadmia.
Disse er jo de som har påvirket sosialismen i årene oppover, derfor er veldig mange mot Israel på venstresiden, uten at de helt vet hvorfor de syns den konflikten er verre enn den i Vest Sahara, Kongo eller Darfur.
Fordi ser du slik på det, så gir det ingen mening. Men hvis prøver å forstå hva som ligger bak at Israel har blitt et slikt yndet mål, så kan du se at det er etterdønningene etter antisemitisme.
Dog, igjen, jeg påpeker, dette er indoktrinerte tanker, og de færreste er antisemitter den dag i dag.
Ble litt overasket over ikke-muslimske marokkanere, men det er nå en annen sak.
Jeg er jøde. Jeg er norsk. Jeg bor i utlandet. Jeg tør ikke å flytte hjem til Norge. Antisemittismen i Norge er fryktelig skummel. Tror media må ta mye av skylden men såklart er det andre ting som bygger opp under dette jødehatet. Tror det er mange som må ta ett oppgjør med seg selv i disse dager og huske verdenshistorien.
"Jeg mener, joda, Jødene (som de fleste andre folkeslag) har hatt det litt urettferdig gjennom tidene, men", skriver rrestad.
Jødene har blitt behandlet verre enn de aller fleste andre folkeslag. I flere hundre år har jødene vært diskriminert og forfulgt i Europa, dette på en helt annen måte enn "de fleste andre folkeslag".
"Jeg liker ikke det faktum at jøder ble masseutryddet under andre verdenskrig, men jeg liker heller ei at jødene i dag er en hellig ku som ingen kan kritisere av frykt for å bli benevnt som "nynazister"."
Å kritisere jøder som et folk blir galt i denne konflikten, kritiser heller staten Israel. Likevel er det merkelig at ingen nordmenn bryr seg om mye verre overgrep som skjer i andre deler av verden, for eksempel Kinas okkupasjon av Tibet, Tyrkias okkupasjon av Kurdistan osv.
Jeg synes at de kunne gjøre hele Israel/Palestina flatt. Etterpå burde de telle hvor mange innbyggere der er av begge sider og så fordele arealen i forhold til innbygger antall.
Sen synes jeg at drittungene som drev med hærverk blir behandlet altfor snillt. Nei, gi dem noen rapp med en rotting over bakdelene dems og evt, send de ned til Israel/Gaza i en 2-4 uker så at de får perspektiv på ting og tenker seg om to ganger før de går ut og driver med hærverk igjen.
Jeg må nesten protestere på at MK sier at Nasjonal-sosialismen befinner seg på venstresida.
Nasjonal = høyresiden
sosialist = venstresida
m.a.o. Nasjoal-sosialistene er et sentrumsparti.
Kanskje de kan være med I Bondevik III regeringen, et sentrums alternativ med vidt spekter?
:)
"Nasjonal= høyresiden"
Nasjonalisme forutsetter en kollektivisme som passer dårlig inn på høyresiden som verdsetter individualisme og en minimalistisk stat.
Nasjonalsosialismen ligger forøvrig ikke ekstremt til venstre men den er langt til venstre for sentrum.
her er ett par av hovedelementene nasjonalsosialismen og NSDAP sto for
Sterk velferdsstat
Høyt skattetrykk
Kollektivisme
Liten grad av personlig frihet
Sterkt regulert marked
kritikk av kapitalismen
Dette passer ikke veldig godt inn på høyresiden ,gjør det vel? Disse utvalgte elementene minner faktisk ganske mye om SV's program. Rams opp disse punktene for en SV'er og denne personen vil mest sannsynlig være enig. Dette betyr ikke at sosialister sympatiserer med hva resten av nazityskland sto for men det betyr at nasjonalsosialismen som navnet antyder er en sosialistisk ideologi og befinner seg på venstresiden på den politiske akse.
MK: Jo da, det passer udmerket inn på den konservative orden- og kontrollorienterte høyresiden. Du gjør den tabbe å anta at høyresiden er sammenfallende med et libertariansk prosjket a la Reagan eller Thatcher. Men det finnes en annen og langt mer statsorientert høyretradisjon, som har røtter svært mye lenger bakover i historien. Denne har gjerne vært svært nasjonalistisk.
Ut fra ditt resonnement var for eksemepl 1848-opptøyene rundt om i Europa konflikter mellom to ulike former for venstreside. Det er en analyse som gir lite mening.
"Antisemittisme blir vel litt feil begrep ettersom arabere også er semitter."
Spar meg for det der. Antisemittisme som begrept er forbeholdt jøder, ikke arabere, og slik har det alltid vært.
Egentlig er det kanskje mer riktig å si at begrepet var myntet på moderniteten den gang det ble popularisert. Og det var altså jødene som fikk skylden for denne.
Problemet er jo helt opplagt mangel på respekt for eiendomsretten.
Hadde disse pøblene(begge sider) hatt respekt for den hadde de i det minste gått løs på hverandre og ikke uskyldige butikkvinduer.
Shoaib skrev: "Ble litt overasket over ikke-muslimske marokkanere, men det er nå en annen sak."
I lige måde. Men de har vel tatt innover seg en norsk, protestantisk tenkemåte, hvor kristen er noe du er hvis du tror på kristendommen. Eller i deres tilfelle at man kun er muslim hvis man er troende.
Jeg synes forsåvidt det er en sympatisk tenkemåte, sekulær som jeg er.
En anonym skrev (01.05):
"Antisemittisme blir vel litt feil begrep ettersom arabere også er semitter. De er samme folk, genetisk like, har omtrent likt språk og tilber samme avgud (abrahams gud)."
Jeg regnet med at denne ville komme. Svaret er nei, antisemittisme er et begrep eksplisitt myntet for å betegne jødehat. Det er slik det er ment og det er slik det er blitt brukt.
Allverdens hobbyetymologi kan ikke forandre det.
Men jeg tror temaet fortjener en egen kommentar.
Ja, skriv en kommentar om det. Jeg blir overrasket over hva slags folk jeg treffer som plutselig plumper ut med den der.
Jeg gjentar meg selv fra en foregående tråd:
Artig å sammenligne den siste tidens utvikling mot Culcoms og Lars Gules kongstanke om at muslimene er vårt tids jøder.
Det sildrer og drypper mellom de moralsk politiske skottene nå, og det skal bli morro å se hvordan dette ender.
Det er ikke lenger slik at Israelkritikk svinger innom klassisk antisemtittisme, det er en stormflod i Hamas og jødehatets favør, og det går stort sett bare en vei: Se for eks. VG:
http://hablog.motime.com/post/737290/Galskap+i+VG
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Hadde jeg vært jødisk ville jeg flyttet lang vekk.
Eg syns kanskje den siste veka har vore prega av krisemaksimering i dette forumet. Mogleg det berre er meg, men eg har sjølv ikkje registrert det heilt store utbrotet av jødehat på kroppen.
No er det jo mogleg det er fordi eg til dagen omgåes folk med sympatiar til venstre i norsk politikk; ei gruppe som tydelegvis allereie er godt erfarne antisemittar.
Eller kanskje det er fordi eg bur i Bergen - langt frå maktas og samfunnsdebattens høgborg.
Trass i at eg bur i ein del av byen der muslimar er godt representert har eg rett nok ikkje høyrt eller sett teikn til jakt på jødar. Sist jødane var eit tema var vel ifm. den tradisjonelle markeringa av Krystallnatta i desember.
No skal det visst arrangeras eit fakkeltog for Israel her i Bergen, så då blir det kanskje bråk her òg. La oss håpe det ikkje skjer.
Og la oss håpe at gateslaga i Oslo var meir eit tilfelle av profesjonelle bråkmakarar som såg sitt snitt til å få lage litt kaos enn ein antisemittisk mobb på jakt etter jødeblod. Sjølv om enkelte har ytra at dei er ute etter å ta jødane.
Debatten om kva som kan gjerast med ein evt. voksande antisemittisme i Noreg må folk gjerne ta, utan at eg så langt ser på det som eit veldig viktig samfunnsproblem. Då er nok kvardagsrasisme noko som framleis langt meir utbredt og til skade for langt fleire.
Her var det mange anklager. Hverken Rødt eller Rød Ungdom har "uttrykt sympati med disse handlingene". Rødt sier klart at disse voldshandlingene "svekker solidaritetsarbeidet med palestinerne" og følger opp med "...vi kan ikke tillate at dette skal få innpass i og ødelegge for solidaritetsmarkeringene." Rød Ungdom (RU) har ikke opdatert sidene sine etter demonstrasjonen, men har lagt ut meldingen fra arrangørene som tar avstand fra voldsbruk og sier: "Alle som støtter en fredelig markering for Gaza, er velkomne i demonstrasjonen." Det skal godt gjøres å få dette til å bli en støtte til voldsbruk, eller for den saks skyld antisemittisme. Se roedt.no og sosialisme.no.
Jeg skal ikke påstå at ikke enkelte på venstresiden trår over i antisemittisme noen ganger, men jeg vet ikke om noen organisasjoner på venstresiden som aksepterer antisemittisme.
Palestinakomiteen har helt siden stiftelsen tatt klart avstand fra antisemittisme og å legge skylden for Israels handlinger på jødene. Rød Valgallianse og AKP, begge blant partiet Rødts forgjengere, ekskluderte for få år siden et medlem for antisemittisme. De tok egne holdninger til antirasisme på alvor.
Arnfinn, det kan hende, men det kan like godt hende at de tilhører en annen religion. Marokkanere er i all hovedsak muslimer, men det finnes da andre religioner der.
Ellers, jeg synes du og Didrik tar litt for lett på det med definisjonen av antisemitisme.
Rent språkmessig er det faktisk slik at arabere er et semittisk folkeslag de også. Slik at rent teknisk er den arabofobien vi ser i deler av samfunnet også en form for antisemitisme.
Men, og det er et viktig men, språk utvikler seg jo innenfor en egen historisk kontekst. Og antisemitisme har vært brukt som synonymt med jødehat. Mest kanskje fordi da begrepet ble lansert var arabere et ikke-tema.
Dog, vi balanserer mellom det politiske og det språklige / lingvistiske begrepet.
Igjen, språk utvikler seg. I en rekke arabiske land brukes da antisemitisme som et begrep for hat mot arabere også. Det at begrepet ble "født" i en gitt kontekst betyr ikke at det for evig og alltid skal høre til der.
Og ja, jeg vet jeg spikker fliser her, men noen må gjøre det og :P
Dette er pøbelstreker som har gått langt utover det som er normale proporsjoner for sånne.
Å kalle det antisemittisme er å konstruere en problematikk som er kjærkommen i enkelte intellektuelle kretser, hvor bloggeier og klakkører finner seg vel til rette.
At diskusjonene her kan spore ut, er jeg enig i. Det er en grunn til at jeg er litt tilbakeholden med å delta i dem. Men siden mitt navn ble nevnt får jeg melde meg på.
Shoaib, dette synes jeg ikke holder.
Antisemittisme ble myntet som et ord (positivt ment) som skulle betegne hat mot jøder. Hat mot arabere eller muslimer er like ekkelt som antisemittisme, men det bør brukes andre ord
Ellers har sosialistene i denne tråden gode poenger. Jeg har selv bakgrunn fra (langt ute på) venstresiden, og minnes med stolthet engasjementet mot rasisme.
Men antisemittismen er et problem på venstresiden, både historisk (http://www.expo.se/2003/48_297.html) og i dag. Se for eksempel Nick Cohens ”What’s Left” og haugevis av andre på venstresiden som er bekymret for dette. Man kan diskutere omfanget, men at fenomenet er der er udiskutabelt. Hvis man erkjenner det, er man langt på vei til å bli kvitt det.
Når det gjelder muslimer og antisemittisme her oppe i nord, ble jeg nylig overbevist om at det ikke er noe stort problem blant norske muslimer, og valgte derfor å skrinlegge en planlagt artikkel om det. Men at jødehatet finnes blant muslimer også, er veldokumentert.
http://www.levandehistoria.se/node/170 skriver:
”År 2003 presenterades en forskningsrapport om antisemitism bland muslimska elever i svenska skolor (M. Tossovainen, "Det förnekade hatet - antisemitism bland araber och muslimer i Sverige"). Rapporten baserades på ett mindre antal intervjuer med lärare i förortskolor till Stockholm, Göteborg och Malmö. Undersökningen ledde till en debatt om bland annat problemets omfattning. Resultaten av föreliggande undersökning, således med den metod som här använts för att mäta antisemitismen, tyder inte på att muslimska elever på en nationell nivå skulle utgöra ett större problem än andra numerärt betydligt större grupper i detta avseende. Delas de elever som besvarat enkäten in efter uppgiven religionstillhörighet blir det genomsnittliga värdet på antisemitindex 1,12 för de muslimska eleverna. Ett värde som är lägre än det för den stora grupp som betecknats som "ej religiösa" (genomsnittsvärde 1,14), men högre än det för elever som betecknat sig som kristna (medelvärde 0,95). Resultaten av denna undersökning talar för att om de muslimska eleverna generellt skulle utgöra ett nationellt problem med avseende på antisemitism borde halva elevkåren göra det.
Det finns dock i den muslimska gruppen en ytterlighetsgrupp som andelsmässigt sett är något större än i övriga grupper. Isoleras en grupp som kan betecknas som "extremt intoleranta" (indexvärde>3,0) utgör denna 5,3 procent av de muslimska eleverna, att jämföra med 2,9 procent bland samtliga övriga elever (bland de "ej religiösa" är denna andel 4,1 procent).”
Ellers er jeg blant de første til å påpeke at ledende muslimer har markert seg veldig godt i denne saken.
At hverdagsrasismen, hva nå enn det er (selv synes jeg festrasismen virker bedre), er et problem er opplagt. Det samme er islamofobi. (Jadda, det finnes folk som mener at all skepsis til sharialover er islamofobi, men fenomenet er reelt). Men jeg forstår ikke hvorfor dette skulle gjøre at man lukker øynene for antisemittisme.
Ellers er det jo fint at Bad Mynock ikke har merket antisemittismen på kroppen. Da kan det jo ikke være noe problem med antisemittisme. Jeg har for øvrig ikke merket mannssjåvinisme eller rasisme på min kropp, så da kan ikke det være noe problem heller.
Didrik skrev:
"Når det gjelder muslimer og antisemittisme her oppe i nord, ble jeg nylig overbevist om at det ikke er noe stort problem blant norske muslimer, og valgte derfor å skrinlegge en planlagt artikkel om det. Men at jødehatet finnes blant muslimer også, er veldokumentert."
-Ikke til å tro, denne sosialdemokratiske blåøydheten. Verden er noe annet enn Norge, Norge er noe annet enn verden.
Sannheten vil ikke gå opp for oss før rovdyret banker på døra. "Er du et rovdyr" spør Didrik. "Nei" sier rovdyret.
Alt vel.
Intifadaen på Karl Johan gjrode ikke inntrykk, forstår jeg. Disse gutta var jo bare stigmatiserte ofre for islamofobi og den postkoloniale unertrykkinga.
Preiket om at islamisme og antisemittisme ikke er noe stort problem går på tomgang også i Sverige, mens Malmø råtner på rot. "Ingenting å se, bare gå videre" sier de utstøttes forsvarere blant den artikulerte eliten.
Hvis det går til helvete i Oslo, Norge og Europa, noe jeg langt på vei tror det kan gjøre, er det ikke noen som helst tvil i mine øyne at hovedskylden for dette ligger i den knugewnde og virkelighetsfornektende konsensus som råder om at alt kan repaperes og filtreres gjennom det sosialdemorkatiske vassauget.
Og der leverte den pseudonyme Viggo Strømme et glitrende eksempel på hvorfor jeg ikke orker å delta så mye i diskusjonene her.
Didrik, du sier: Antisemittisme ble myntet som et ord (positivt ment) som skulle betegne hat mot jøder.
Helt riktig, og helt enig. Poenget mitt er at i arabiske land brukes begrepet idag også for å beskrive hat mot arabere (ikke muslimer).
Om det bør brukes andre ord, er ikke et poeng. At dette er en utvikling er poenget.
Så er spørsmålet hva som gjør mest skade, i det lange løp: En åpen krangel eller at de dannede og opplyste hoder seg for nesen når de stikker hodet ut av møtelokalene.
Innehaveren av denne eminente blogg gjorde meg oppmerksom på at et av avsnittene i mitt lengre innlegg over her kan misforstås.
Min overbevisning om at antisemittisme ikke er noe stort problem blant norske muslimer kom før opptøyene i Oslo. Men at heller ikke norske muslimer er immune mot antisemittisme, har jeg hele tiden ansett som en selvfølgelighet. Noe helgens begivenheter beviste med all ønskelig tydelighet. Jeg er fremdeles veldig usikker på hvor stort problem dette er i Norge.
Greit. Ad notem.
Skal vi fortsette å krangle nå? Voff voff!
Selv skulle jeg likt å vite hvem den pakistanske (???) mannen i 40-50 årene som gikk rundt og gav opppmuntrende kommentarer og klapp på skulderen til de mest lovende pøblene før moroa begynte på alvor var. Ikke at jeg insinuerer noe som helst, jeg bare lurer.
Didrik skreiv:
"Ellers er det jo fint at Bad Mynock ikke har merket antisemittismen på kroppen. Da kan det jo ikke være noe problem med antisemittisme. Jeg har for øvrig ikke merket mannssjåvinisme eller rasisme på min kropp, så da kan ikke det være noe problem heller."
Touché. Forenklinga blei altfor enkel.
Poenget mitt var at fenomen som mannsjåvinisme og generell rasisme er slikt eg i alle fall har vore vitne til og høyrt eksempel på fleire gonger, og det i vanlege situasjonar.
Antisemittismen har i mi erfaring så langt avgrensa seg til folk som Tore Tvedt og no delar av pøbelen på Karl Johan som ville vise sin avsky mot massakreb i Gaza.
Syns forøvrig Didrik skal oversjå Viggo sine drøyare tiradar og involvere seg meir.
Bare overse meg, dere. Er vant til sånt!
Snufs
Bad M skriver: "Syns forøvrig Didrik skal oversjå Viggo sine drøyare tiradar og involvere seg meir."
Enig. Jeg skulle også ønske at Viggo (og flere med ham) anla en litt mindre konfronterende og en litt mer spørrende tone.
Jeg begynner å bli veldig lei av alle som både vet nøyaktig årsakene til disse konfliktene og alt om hvilke motiver de som er uenig med dem har.
Kunne vi i det hele tatt diskutere sak, heller enn motiver?
"Jeg begynner å bli veldig lei av alle som både vet nøyaktig årsakene til disse konfliktene og alt om hvilke motiver de som er uenig med dem har."
Så du innrømmer at vi "vet" altså, men du liker det ikke?
Men fra dårlig spøk til (dårlig) alvor: Når det gjelder dette problemfeltet så vel den store skillelinjen her nettopp mellom de av oss som tror vi vet at antisemittismen og islamismen er en voksende trussel og hovedårsaken til bråket i Oslo og det som mener dette har andre, til dels helt andre, sosiokulturelle årsaker som bare flyktig har berøringspunkter med "the trouble with Islam"."
Den som mener islamismen er et sosialt produkt mener raskt at intensjonalistene er reaksjonære drittsekeer. Tilsvarende mener intesjonalistene at sturkturalistene er venstradikale gærninger.
Det er bare å se på den gjeldende litteraturen på området. Den samme litt uforsonlige debattformen finnes sågar internt i deler av venstresiden.
Det er mange ømme tær som er lett å tråkke på. TIl tider virker det som om mennesket er født med fler en ti tær.
At Viggo er konfronterende er vel ikke helt galt observert, men jeg tør allikevel forsiktig å anslå at denne tematikken innbyr mer til skyttergravposisjoner enn de fleste temaer.
Det er noe kaldkrigersk, nesten nostalgisk over dagens debatt, nesten som i 1994 og EU valget.
Når det er sagt kan det virke som om Pettersen er litt preget av dagsformen. Noeng ganger er konfrontasjon gøy, andre dager er det bæsj. Men hvem har det ikke sånn?
Viggo skal være snill, en stund.
Viggo: Ja, saken innbyr til å gå i skyttergravene. Men jeg er lei av å være der. Jeg tror rett og slett ikke at det er så enkelt som at én av dine grupper har rett og den andre tar feil. Jeg tror det er nødvendig å lytter til mange ulike stemmer.
Problemet er etterhvert at noen stemmer ikke vil ta til orde, fordi de ikke orker de evige konfrontasjonene og spekulasjonene i motiver.
Kan vi ikke ganske enkelt høre på hva folk sier og så møte det med motargumenter, heller enn anklager om tvilsomme motiver eller manglende intelligens?
Jeg synes det er oppriktig synd hvis oppegående folk som Didrik ikke orker å ta del i debatten, men jeg vet at han ikke er den eneste.
Bad Mynock: Takk for vennlige ord. Skal delta litt mer.
Venstreorientert antisemittisme stikker hodet opp jevnlig, dessverre. Heldigvis finnes det prinsippfaste folk som slår alarm, som ovennevnte Nick Cohen.
Jeg tror deg på ditt ord når du sier at du ikke har sett dette med egne øyne, men jeg mener at du bør se bedre etter.
Som en rekke forfattere (jeg kan nevne Jon Ronson og Magnus Sandelin) har påpekt, så har radikale mennesker fra forskjellige fløyer (høyreradikale, venstreradikale og islamister) påfallende like verdensbilder. Se hvordan nazister plutselig får et nytt publikum i den muslimske verden, for eksempel. Og hvordan USAs største naziorganisasjon hyllet Hamas og Hizbollah. Eller hvordan Hartvig Sætra plutselig menet at David Duke burde få gehør i debatten om 9/11. Eller hvordan et lenkeklikk fra Palestinakomiteen.no bragte meg inn på en nettside som påsto at Holocaust var en løgn.
Antisemittismen er muligens verden mest forsonende kraft, som kan få venstre- og høyreradikale og islamister til å kose seg sammen. Det er en av grunnene til at den er så farlig.
Interessant!
Nå er ikke mitt intrykk at det er folk av Didriks støpning (pramatikere med et visst hell mot en sosiokulturelle forklaringer, for å si det svært svært enkelt) som vegrer seg mest imot å stå frem. I de store mediene er det nettopp Størianismen og dialoglinja som er det altoverveiende politisk korrekte.
Sånne som meg, vi remjer (Sitat: Behn) anonymt på blogger hvor det desverre yngler av høyreradikale idioter som kryper frem fra treverket, nå sist sett på dentvilsomme. Bytt ut mat med "muslim" så har du Pavlovs bikkjer.
Når det gjelder Didrik ville jeg foreslå følgende (for Didrik er en viktig stemme): Det bør kunne være mulig å møtes halvveis: Mindre fornærmelser i bytte mot mindre sensitivitet. Uten et slikt kompromiss tror jeg rett og slett ikke det er mulig å ha en debatt som operer utenfor det strengt faglige eller i lukkede rom.
Her er en liten filmsnutt. Morsom og en smule tankevekkende. Jeg var usikker på hvilken tråd den kunne passe inn i, men denne er så god som noen.
Et fellestrekk ved dekningen av Gaza og påfølgende demonstrasjoner er at mye er styrt av overspente emosjoner.
http://www.youtube.com/watch?v=nvp3zAPraF4
Her er et forsøk på å være særriøs! Mitt manifest i sakens anledning.
1. Vi kan ikke bekjempe islamisme eller andre ekstreme ideologier uten å erkjenne at de faktisk eksisterer og er reelle problemer.
2. Det er ideologiens egenart som får slike forhold til å utarte seg til vold, totalitarisme eller terror. Det er ikke slik at det finnes noen naturlig sammenheng mellom å være arbeidsløs og det å tenne fyr på omgivelsene.
3. At det er utstøtte og arbeidsløse unge menn som lettest lar seg fange opp av ekstrem ideologi er ikke noe nytt og det er (nesten) ingen som motstrider et slikt åpenbart faktum. Arbeidsløshet, fremmedgjøring og integreringsvansker er tilbakevendende og konstante politiske og sosiale forhold som er vanskelige å løse og uten fasit.
4. Synet på ideologiens gjennombrudd i befolkningen er noe mer enn analyse. På et punkt er vi også nødt til å ta et valg på hvordan vi observerer verden og hvordan vi tror vi kan løse et problem. Å bygge ungdomsklubber og føre samtaler med ”pøblene” er ikke galt i seg selv, men kan også virke slik at man skyver de virkelige problemene foran seg: Den totalitære og attraktive ideologien blir bortforklart til den eksploderer i ansiktet vårt.
5. Det finnes ingenting som trigger de sosialt utstøtte mer enn offerrollen. Offerrollen er vredens tvillingbror og et påfallende trekk ved den islamistiske bevisstheten. Forståsegpåerne i norske medier gjør alt de kan for å forsterke denne offerrollen ved å bortforklare alle voldelige handlinger med å fremstille gjerningsmennene som ofre. Slike offererroller har av enkelte (etter min mening fornuftige) sosiologer blitt fremstilt som ”humiliated fury”: en legitimering av vold og reaksjon som kommer fra den selverklærte offergruppen selv, men som også tvinges på dem utenfra, av de som betrakter verden gjennom den marxistiske prismen.
6. Det er ingenting i veien for å bedre sosiale levekår for grupper i samfunnet. Samtidig vet vi at når vi har løst ett problem dukker det neste opp. Full integrering av en galopperende innvandringstilvekst er lite realistisk i overskuelig fremtid. Det sosialdemokratiske prosjektet er politisk dødt for lenge siden og de økonomiske prognosene fremover tyder på at offentlig sektor har sett sine glansdager. For den som har som grunnleggende forutsetning at all politikk og ideologi springer ut av sosiale forhold og at mennesket er født godt før privat eiendomsrett kom og korrumperterte menneskeheten vil få gode dager. Men marxistisk analyse forhindrer ideologiens gjennomslagskraft, for ikke å snakke om at den har et grunnleggende erkjennelsesproblem. Den eneste medisinen marxister har mot arbeiderklassens feilaktige valg er å gjennomføre den kommunistiske utopi, hvor selv loven er overflødig i landet som renner over av melk og honning. Dagens sosialpolitiske konsensus (alle minus FrP) er et lyserødt gjenskinn av denne måten å betrakte verden på.
7. Mange bruker Chamberlain og hans naive analyse av fascismen og fascismens gjennomslagskraft som skrekkeksempel på hvor vi befinner oss i dag, når vi til stadighet skal ”forstå” radikale muslimer. At ungguttene i Oslos gater skrek ”Allah Akbar” har ikke gjort inntrykk. Forklaringen er guttene ikke mener det, at det bare er for å tøffe seg. En slags Street Fahion. Den samme analysen blir gjort om Paris og Malmø, hvor forholdene bare blir verre og verre og den islamistiske retorikken hardere.
Er Chamberlain relevant for vår tid? Taim vil tell!
Legg inn en kommentar