Forbrytelse og straff (og mirakelmenn)

Politiet advarer om at man bør holde seg unna deler av indre Oslo øst på kveldstid. Og når de ikke advarer om det, føler de seg ikke helt bra. Det er, på flere nivåer, krise i norsk kriminalpolitikk.

Levi Fragell skriver om temaet hos Fri tanke. Det mangeårige Krom-medlemmet spør retorisk: "– Ville vi fått en "politistat" om politiet hadde hatt ressurser til å rusle litt rundt ved fotballøkkene og handlesentrene i bydelene?"

Selv er jeg ikke like mild som Levi. I dirrende raseri over advarslene mot å bevege seg i områder ikke langt fra mitt hjem, skrev mitt nebbete alter ego om temaet i en morgenstund i dag, under overskriften "Sviket mot Oslo Øst". Sinna nå.

Forøvrig vil Kulturnytt intervjue meg bittelitt over tre, om temaet "Hvorfor har ikke Human-Etisk Forbund eller skeptikerne ment noe om Snåsakallen". Jeg tygger på hvordan jeg skal svare "fordi jeg gir blaffen" på en hyggelig måte ...

BBC og Downs syndrom

En interessant sak hos BBC, dog med en ubehagelig vri:

"More Down's syndrome babies are being born than before pre-natal screening became widespread, figures show.

The UK saw 749 Down's births in 2006, up from 717 in 1989 when tests came in."

Kilden er en undersøkelse foretatt av britiske The Down's Syndrome Association, og saken inneholder kommentarer fra en rekke foreldre, som begrunner sitt valg.

Så langt alt vel. (Og en positiv overraskelse.) Jeg er derimot (i likhet med Cellarer på den konservative, katolske bloggen How The West Was Lost, hvor jeg fant saken) både fascinert og forundret over BBCs merkelige overgang mellom de nevnte tallene og foreldrenes kommentarer:

"The Down's Syndrome Association surveyed 1,000 parents to find out why they had pressed ahead with a pregnancy despite a positive test result."

Hvilket avføder følgende spørsmål: Går de inn for å være vemmelige eller kommer den slags av seg selv der i huset? Kunne man i så fall vurdere ... hva var det nå det het igjen ... jo ... å ... tenke?

Mer rasisme om igjen

Jeg kommenterte for vel en uke siden en sak i VG, der de omtalte en økning i rasistiske hendelser i USA, under overskriften "- Rasismen øker etter Obama-seier". En overskrift det ikke var grunlag for i selve saken. Hvilket var mitt poeng.

Nå later det til at NTB har oppdaget de samme kildene som VG. Eller i det minste Mark Potok ved Southern Poverty Law Center. De har laget en sak som i innhold er en slags kortversjon av VGs artikkel. Og som nå ligger på VGs nettsider. Overskriften er "- Mer hatkriminalitet i USA etter valget", en påstand det er dekning for i saken.

Men selve saken inneholder nesten ikke noe nytt og kun et eksempel som ikke også er i VGs egen sak. Den var forøvrig basert på en artikkel hos Associated Press, som de forbilledlig lenket til. NTBs sak lenker ikke til noen, selv om VG har lagt inn lenker til egne saker. Deriblant sin egen sak om akkurat det samme.

Det hele er i grunnen mest merkelig, men reiser et par spørsmål: Leser ikke NTBs journalister VG? Og: Leser ikke VGs nettansvarlige sine egne nettsider?

Jødiske nazister. Og svenske

Eller muligens heller:
Israelske nazister. Og svenske (se bunnen av saken for hvorfor)

En venn av meg fortalte en gang om en venninne, som i kjelleren på huset sitt i Jerusalem hadde funnet en medlemsliste fra Jerusalem-avdelingen av NSDAP fra slutten av 30-tallet. I sannhet et prosjekt som ikke hadde fremtiden foran seg ...

Jeg ble minnet om det av VGs og Dagbladets saker om de israelske, jødiske nynazistene som har pådratt seg noen år i fengsel for "angrep mot ortodokse jøder, homofile, narkomane og gjestearbeidere - samt skjending av en synagoge".

Rett nok overser man ofte at russisk-jødiske innvandrere, som bemanner noen av de mest rablende sprø ytre høyre-gruppene i landet, ofte er helt sekulære. De er etniske jøder, men ikke troende.

Ikke desto mindre låter jødiske nynazister unektelig som en innmari dårlig vits.

VG har lagt ut noen videoklipp de har laget av seg selv, og av dem fremgår det at vitsen ikke er morsom i det hele tatt. De belyser hovedproblemer med denslags grupper: De er muligens morsomme i all sin idioti og intellektuelle ubehjelpelighet, men de er samtidig befolket av mennesker med plagsomt lav terskel for å utøve vold mot andre - og hverandre.

Svenske Expo dokumenterer nettopp dette. De har, i samarbeid med Expressen, sett nærmere på 77 nazister som ble arrestert under en voldelig demonstrasjon i 1998. Tallene er ikke overraskende, men ikke desto mindre svært ubehagelige:

I granskningen ingår alla lagakraftvunna domar mot nazisterna både före och efter demonstrationen. Resultatet visar att bakom de raka leden av nystrykna skjortor finns en brutal verklighet präglad av våld, hat och förstörda liv.

• De 77 nazister som deltog på demonstrationen har sammanlagt dömts för totalt 494 brott.
• En stor majoritet av nazisterna – drygt 70 procent – är dömda. Motsvarande siffra för hela befolkningen ligger runt 20-25 procent.
• Det överlägset vanligaste brottet är misshandel, följt av olaga hot, skadegörelse och stöld.
• En av nazisterna som deltog i Nora har även dömts för mord. I Norge 2001 mördades 15-årige Benjamin Hermansen på grund av att han var mörkhyad av bland andra Nicolai 29.

De mener også å kunne dokumentere at 23 mennesker er drept av nynazister i Sverige de siste 25 årene. Og det er på ingen måte bare fienden det har gått utover:

För förövarna har inte bara gett sig på sina fiender – invandrare, homosexuella och vänsteraktivister. En sammanställning av domarna visar i stället att förövarnas offer varit såväl unga som gamla, invandrare som etniskt svenska, hetero- som homosexuella.

Ibland är offren bara några som de stött på ute på krogen och hamnat i bråk med. Andra gånger är det interna uppgörelser inom de egna kretsarna som lett till döden.

– Risken är inte bara att du kommer att utöva våld, utan också att du själv kommer att bli ihjälslagen om du går med i organisationerna. Det skapar hämnd och mothämnd, säger Heléne Lööw.

Så hvis du er hvit, hetero og ikke politisk aktiv på ytterste venstreside, later den sikreste måten for å få bank av nynazister å være ... å bli nynazist.

Vi snakker i sannhet om den hvite rases edleste eksemplarer. Pføy.

Oppdatering: En kommentator uttaler at disse gutta ikke er å anse som jøder. De fikk emigrere til Israel fra Sovjetunionen fordi de har jødisk bakgrunn, hvilket vil si at det er tilstrekkelig at en av besteforeldrene deres er jødisk.

Så vidt jeg kan se betyr det i seg selv bare at det er mulig de ikke er å anse som jøder. Jeg har forsøkt å finne ut av spørsmålet, men svaret forblir uklart, muligens blant annet fordi flere av de tiltalte var midreårige da forbrytelsene ble begått og deres navn derfor er holdt hemmelige.

Det nærmeste jeg kommer en konklusjon i spørsålet er hos BBC, som skriver "The suspects all migrated to Israel under the Law of Return, which allows anyone with at least one Jewish grandparent to become a citizen. But their links to Judaism are slender, with most qualifying for citizenship through grandparents or distant family connections."

Men svaret er ikke entydig. På Jerusalem Post foregår det en frisk diskusjon om hvorvidt de er å anse som jødiske eller ikke. Det blir ytterligere komplisert av at mange av de som emigrerte til Israel hadde falske papirer og ikke hadde jødisk bakgrunn i det hele tatt.

Uansett er jeg enig i at den opprinnelige overskriften kunne vært bedre. Men fordi det blir masse krøll hvis overskrifter endres, har jeg lagt inn den alternative overskriften under, heller enn å endre den.

Stor, større, Støre

Jeg gjestet bokmessen på Lillestrøm i helgen, hvor jeg snakket om Dommedags-boken for nesten ingen mennesker. Og greit var det, ettersom jeg holdt noe som må ha vært mitt livs dårligste foredrag/introduksjon/presentasjon.

Men mens jeg stod der på scenen, fikk jeg øye på boken Jonas Gahr-Støre har skrevet (med bare bittelitt hjelp av departementet sitt) for å forklare oss hvordan ting egentlig henger sammen i verden.

Fra før av visste jeg at tittelen ikke er god norsk (men den er et sitat fra vår kommende konge, så skitt au), men omslaget ... Jeg hadde ikke sett omslaget før. Og der stod jeg på en scene, med sikkert tre par øyne faktisk rettet mot meg. Og ... Vel ... Øh ...

La oss bare si at det er et fascinerende omslag. Og at ting kan tyde på at Cappelen Damm bruker samme fotograf som tar reklamebildene for Dressmann.

Og St Jonas av Utenriksdepartementet er altså Norges mest populære politiker. Bare for å ha nevnt det.

Hjeeeeeeeeeeeeeeeeelp!!!

Lyrisk: Dickinson

Jeg har forespeilet dere lyrikk. Og lyrikk skal dere få. Emily Dickinson denne gang. Det blir ikke den siste.

921

If it had no pencil
Would it try mine—
Worn—now—and dull—sweet,
Writing much to thee.
If it had no word,
Would it make the Daisy,
Most as big as I was,
When it plucked me?

(Nummeret henviser til katalogen over hennes dikt. De er generelt uten tittel.)

Intelligent liv

Min gode venn Den gale Mullaen har, som en av flere, kommentert de skremmende spekulasjonene om at verden som vi kjenner den vil gå under i 2012 og at de mektige og viktige vil gjemme seg i huler på Svalbard.

(Her og her, les mer hos Meland Media, Dekodet og de CIA-finansierte skurkene i Skepsis.)

Selv blir jeg minnet om et av de viseste Mafalda-ordene jeg har lest: "Det sikreste bevis på at det finnes intelligent liv i rommet, er at de ikke har tatt kontakt med oss ennå."

Orgasmen som gud?

Sex, religion, dårlig smak og enda dårligere argumenter. Kan Dagbladet annet enn elske Orgasmens Madonnas kirke? Bare hør:

Den svenske kunstneren Carlos Bebeacua har en tro utenom det vanlige. Han er selvutnevnt kardinal i Orgasmens Madonnas kirke i den svenske byen Lövstad.

- Orgasmen er en gave som kommer fra oven, og som er verdt å dyrke, hevder han.

Det er unektelig ganske søtt. Men ved nærmere ettersyn (også kjent som å klikke på Dagbladets lenke til Kvällsposten), viser det seg å være dørgende kjedelig:

Kyrkan har bara prästinnor och deras skrift kallas orgasmens katekes. Det enda budet inom tron heter sexbudet.

– Det är att göra det man vet är riktigt och bra, säger Carlos Bebeacua.

Under ceremonierna läser prästinnorna upp dikter och man kan äta frukt och dricka juice. Sex är inte i fokus, men det verkar inte heller vara förbjudet.

– Det har aldrig hänt. Jag vet inte hur vi skulle reagera om det händer, säger Carlos Bebeacua.

"Gjør hva du vet er riktig og bra skal være hele loven", minner meg om et eller annet, men det er liksom noe som mangler ...

Så - orgasmen som gud? Nei, jeg tror ikke det.

En tvilsom stemme

Den Tvilsomme er visst med i dagens heat på Tordenbloggen, den årlige kåringen av Norges beste blogger.

Jeg er for all del altfor gammel og moden og blasert til å være opptatt av denslags. Selvsagt. Men hvis dere nå absolutt vil, så har jeg ikke noe mot at dere stemmer på meg ...

En uheldig henleggelse

Journalistikk er innimellom fascinerende greier. Både Dagbladet og VG viderebringer NTBs sak om Bernt Hagtvets reaksjon på henleggelsen av hans anmeldelse av Hegnar Online for rasisme. En sak NTB igjen har basert på Journalisten.nos sak om saken. Enkelt for dem, muligens en smule enstonig for deg (og meg).

Men, men. Hvis vi nå for et øyeblikk ser bort fra denslags, må jeg innrømme at jeg er enig med Hagtvet: Det er forundelig at politiet har henlagt saken. Eller kanskje heller, tatt i betraktning mengden og typen saker politiet henlegger: Det er trist at politiet har henlagt saken.

Jeg vil ikke uten videre slutte meg til Hagtvets maleriske beskrivelse av Hegnar Online som «en ren kloakkanal som ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre». Jeg vet når sant skal sies ikke. Jeg har aldri besøkt siden.

Men vi hadde trengt en rettslig avklaring av i hvilken grad redaktører er ansvarlige for de meninger som kommer til uttrykk i deres debattfora. Og den eneste veien dit er at politiet tar en anmeldelse som Hagtvets på alvor.

Når redaktør Stein Ove Haugen i Hegnar Online uttaler at "Hagtvets kritikk er så virkelighetsfjern at det virker som om han befinner seg på en annen planet. Politiet vet at det ikke er vi som bryter loven, og at hvis noen skal tas, må det være lovbryteren," så er det en uttalelse som i ubehagelig stor grad bærer preg av ansvarsfraskrivelse.

Selv er jeg redaktør for et rart, lite blad. Og jeg har aldri tvilt på at jeg har redaktøransvaret for hva som havner på trykk der, uavhenig om jeg har skrevet det selv eller ikke. Jeg har litt vanskelig for å forstå hva som skiller nettavisenes debattfora fra dette. Det er ikke de som formulerer meningsytringene, men det er takket være deres infrastruktur at meningene kan ytres. Så vidt jeg kan forstå må fortsatt redaktøranvsaret gjelde.

Men det er selvsagt fryktelig slitsomt ... Bedre da at slagget får stige opp fra folkedypet. For det er selvsagt, som Haugen påpeker, en "«kjempeverdi» at nettet muliggjør meningsytringer uten forhåndssensur," slik at enhver uhumskhet kan formidles til verden. Eller?

Hva enn man måtte mene om det, hadde det vært greit å fått avklart hvem som faktisk har ansvaret, ikke for at meningen ytres, det er selvsagt den som ytrer den, men for at meningen formidles. Og vi har akkurat gått glipp av en gyllen mulighet.

Lyrisk vederkvegelse

Jeg har en skummel plan om å utvide aktiviteten på denne bloggen med litt kunst og lyrikk. Rett og slett fordi jeg synes det blir en smule enstonig med all denne livssynsdebatten. Og fordi også vi humanister trenger en smule vederkvegelse av våre mørke, dystre og lukkede sinn ...

R.S. Thomas (1913-2000) er muligens min favorittlyriker - i skarp konkurranse med George Mackay Brown. Og det er muligens en smule ironi i å spore at de begge var dypt kristne. Orkadieren Mackay Brown var katolikk, waliseren Thomas anglikansk prest.

Uansett, jeg fant en side med Thomas' lyrikk på nettet og tillater meg å låne to dikt derfra:


Children's Song

We live in our own world,
A world that is too small
For you to stoop and enter
Even on hands and knees,
The adult subterfuge.
And though you probe and pry
With analytic eye,
And eavesdrop all our talk
With an amused look,
You cannot find the centre
Where we dance, where we play,
Where life is still asleep
Under the closed flower,
Under the smooth shell
Of eggs in the cupped nest
That mock the faded blue
Of your remoter heaven.


Evans

Evans? Yes, many a time
I came down his bare flight
Of stairs into the gaunt kitchen
With its wood fire, where crickets sang
Accompaniment to the black kettle"s
Whine, and so into the cold
Dark to smother in the thick tide
Of night that drifted about the walls
Of his stark farm on the hill ridge.

It was not the dark filling my eyes
And mouth appalled me; not even the drip
Of rain like blood from the one tree
Weather-tortured. It was the dark
Silting the veins of that sick man
I left stranded upon the vast
And lonely shore of his bleak bed.

De nye eidsvoldsmenn!

Aril Knutsen, som i tillegg til å være leder i Foreningen for human narkotikapolitikk også er tredje varamann i Human-Etisk Forbunds hovedstyre (og som sådan på sett og vis sjefen min, hvis tre andre er syke), har tatt over jobben med å geleide Oslos narkomane til Eidsvolds Plass, melder Dagsavisen og Dagbladet.

Hvilket er en strålende idé.

Behandlingen av narkomane hertillands er et uhyggelig eksempel på hvordan det beste - i form av den utopiske forestillingen om et "narkotikafritt Norge" - blir det godes fiende. Det gode ville være å behandle narkomane som om de var mennesker, heller enn, som i dag, å behandle dem som om de kan bli mennesker igjen hvis de bare slutter med dette forbaskede dopet ...

Det er på tide at medlemmene av landets nasjonalforsamling tar innover seg at vi har ofret altfor mange mennesker på det naive drømmeriets alter.

Lykke til Aril! Jeg tror jeg må ta meg en tur ned til Stortinget i dag ...

Rasismen øker i USA? Nja

"Rasismen øker etter Obama-seier," melder VG, som henviser til Associated Press, som henviser til Southern Poverty Law Center, som, strengt tatt, ikke sier det.

Derimot sier de, mer bestemt Mark Potok, leder for SPLCs Intelligence Project, at det har vært en klar økning i rasistiske hendelser. Hvilket de sikkert har rett i. SPLC er grundige (om enn ikke alltid like presise i sine analyser).

Derimot er det ikke noe grunnlag for VGs påstand, at rasismen som sådan øker.

En av avisens kilder, Marsha L. Houston, professor ved University of Alabama, sier det slik: "Valget lokker rasist-rottene frem fra skjulestedene". Og det er, hvis vi ser bort fra den lite heldige metaforbruken, en ganske annen påstand enn VGs.

Det Potok og Houston sier, er at valget har bidratt til å gjøre personer med rasistiske holdninger mer aktive.

AP anlegger den vinkelen i sin sak, under overskriften "Obama election spurs race crimes around country". Hvilket det helt klart, hvis vi skal tro SPLC, og jeg ser altså ingen grunn til ikke å gjøre det, er dekning for.

En annen av APs kilder har følgende tolkning:

"The principle is very simple," said BJ Gallagher, a sociologist and co-author of the diversity book "A Peacock in the Land of Penguins." "If I can't hurt the person I'm angry at, then I'll vent my anger on a substitute, i.e., someone of the same race."

"We saw the same thing happen after the 9-11 attacks, as a wave of anti-Muslim violence swept the country. We saw it happen after the Rodney King verdict, when Los Angeles blacks erupted in rage at the injustice perpetrated by 'the white man.'"

"It's as stupid and ineffectual as kicking your dog when you've had a bad day at the office," Gallagher said. "But it happens a lot."

Jepp, det er en lite intelligent reaksjonsform. Men inntil videre gir ikke økningen i den grunnlag for å påstå at rasismen i USA øker. Det er selvsagt slett ikke umulig at den gjør det, det er det alt for tidlig til å danne seg noen mening om, men VGs og APs eksempler peker mer i retning av at rasister og/eller ungdommelig pøbel har fått en unskyldning for å oppføre seg som komplette og ufyselige idioter.

Hvilket for all del er deprimerende nok.

Ånden som slår

TV2s heller forsøk på å avsløre Frimurerne for noen uker siden var en heller patetisk forestilling. Hvilket jeg kommenterte her.

Ting kan tyde at ikke alle i TV2 var like imponert heller. Eller muligens har de bare fått et anfall av humoristisk sans. Uansett er deres nye avsløring av et annet hemmelig brorskap hertillands kostelig. Ikke minst konklusjonen:

Til slutt kan jeg konkludere med at den største forskjellen mellom Frimurerlosjen og Fantometklubben er at mens frimurernes medlemsliste er offentliggjort fikk LørdagsMagasinet ikke tilgang til Fantometklubbens.

De listene er nemlig hemmelige.

En bevæpnet kirke?

"Presten Gyrid Gunnes mener det er pinlig at Den norske kirke holder seg med en logo som inneholder et våpen," meldte Vårt Land i går. Hun vil ha bort de krigshissende øksene og har laget en gøyal variant med maskinpistoler i stedet.

Og Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen og kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen stiller gjerne opp i et morsomt stunt i Aftenposten for å illustrere at det slett ikke var dem man hadde i tankene den gang man formulerte begrepet Church Militant.

Og alt dette er vel og bra. Men hvorfor bare øksene? Hva med det derre andre, da dere? Det man spikret folk opp på?

Kan kirken være bekjent med å ha et henrettelsesredskap i logoen sin?

Tør jeg foreslå en liten blomst?

Vel tabloid i Fri tanke

Man skal muligens ikke daske sin oppdragsgiver på lanken. Og jeg skal være den siste som skal kritisere noen for tabloide tendenser. Ikke desto mindre har jeg nå tenkt å kjefte på Fri tanke for å være vel tabloid.

Utgangspunktet er som følger: Even Gran har intervjuet Bob Drogin, forfatter av boken Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak, som nettopp er kommet i norsk oversettelse på Humanist forlag. Så langt er alt greit.

Drogin reflekterer rundt mangelen på kritiske motargumenter som preget amerikanske myndigheters klokketro på at irakerne hadde masseødeleggelsesvåpen. Han sier:

– Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant.

Og det kan man alltids diskutere, men det er fortsatt greit.

Men jeg må tilstå at jeg synes det er i overkant tabloid å på bakgrunn av denne uttalelsen presentere intervjuet under overskriften "Blind, religiøs tankegang startet Irak-krigen". Det er en påstand det ikke er dekning for i intervjuet.

Så det så. Frem med lanken: Dask!

Oppdatering: Søren, nå endret de tittelen ...

Slankeekspert slankes for titler

Det svinger i akademia. VG avslører at deres egen tidligere kostholdsekspert har skrytt på seg et æresprofessorat fra et jukseuniversitet. Det gjelder legen Grethe Støa Birketvedt, som slår om seg med tittelen "æresprofessor fra Albert Schweitzer Universitet i Genève". Det viser seg at de egentlig " ... holder til i en rynkeklinikk i Madrid".

Og det er ikke bare æresprofessortittelen som er ... eh, problematisk:

I en rekke intervjuer og artikler - både i aviser, magasiner og på nett - har hun også blitt titulert som overlege eller med den beskyttede tittelen «professor».

Men Birketvedt er hverken overlege eller professor.

Hun har dessuten en doktorgrad. En ordentlig doktorgrad altså. Men det er mulig den også ligger tynt an. Dagbladet følger opp VGs sak, med dårlig skjult skadefryd:

Tidligere denne uka skrev ukebrevet Mandag Morgen at forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Tromsø nå skal granske deler av Birketvedts doktorgradsarbeid.

[...] Universitetet i Tromsø, der hun fikk sin doktorgrad i 1995, fikk fuskmistankene i fanget for noen få uker siden, skriver Forskning.no.

På Albert Schweitzer-"Universitet" er de derimot riktig opprørte:

During the last two months we have been receiving telephone calls from the so-called journalist May Linn Gjerding, who claims to be working for the Norwegian newspaper VG. The reason is a would-be research (?) about Grethe Stoa Birketvedt MD, PhD, Honorary Professor of ASIU, as a result of using her title Honorary Professor of Albert Schweitzer University on the back cover of her publication, a new book about the importance of the brain's control in obesity treatment. They are also questioning her credibility as a researcher and as an ethical person by threatening to ruin her career.

This so-called journalist is trying to bring discredit on the work of Dr. Birketvedt accusing her of using false honourable mentions of our institution.

Nja, det later i grunnen til at Birketvedt klarer det helt fint selv. Hun:

... åpner for at hun kan være ført bak lyset av Albert Schweitzer Universitetet.

- Jeg har forholdt meg til hjemmesiden deres, og at jeg fikk en pakke med diplomet. Skal jeg bli hengt ut for det? Hvis det er slik, så er det ukjent for meg.

Uansett hva som måtte komme ut av de aktuelle undersøkelsene, virker det med andre ord som hun har diskvalifisert seg selv gjennom ren skjær dumhet ...

"En klassik pistasj!"

Ida Jackson, også kjent både som bloggeren Virrvarr og som profilert jentesexbokforfatter (sorry, kunne ikke dy meg, tabloide gener og alt det der) kommenterer spåkoner på Fri tankes nettsider. (Sånne som gir råd til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, vet dere.)

Hun tar utgangspunkt i sine egne erfaringer:

Jeg lærte meg kunsten på slutten av ungdomskolen en gang. Det var miljøbetinget. Jeg er vokst opp i en verden hvor lufta var stinn av røkelse, hvor alle pratet om hvem de hadde vært i sitt tidligere liv, hvor folk svingte pendler over de gravide magene sine for å avdekke barnets kjønn og alle problemer kunne løses med avspenning og akupunktur.

Når du for alle praktiske formål er født inn i en alternativmesse, er det like logisk å lære seg å legge tarotkort, lese folk i hånden og stille horoskoper som det er å lære seg å strikke, spille tuba og løpe maraton i andre miljøer. I begynnelsen trodde jeg på det – mest ved osmose.

Til tross for sin suksess som klarsynt, kom hun frem til at hun slett ikke har noen spesielle evner. Kommentaren gir en god seks punkts innføring i hvordan man spår på en overbevisende måte.

Og Idas konklusjon er krystallklar:

Jeg kunne spådd folk i knapper og glansbilder om de hadde trodd på det, og kategorisert personlighetene deres etter ulike iskremtyper, ikke stjernetegn. «Åh, du en klassik pistasj! Nei, du bør ikke satse på folk som er sjokolade. Gå for krokan.» Det er ingen sammenheng mellom stjernene på himmelen og ditt liv. Ingen sammenheng mellom linjene i hånden din og hvor mange barn du får. Og det er hvert fall ingen gode svar på hvordan du bør løse de økonomiske problemene dine i bilder av keisere og sverd i tarotstokken min.

Strålende innsats Ida. Bra du hadde tid blant alle sexbokintervjuene.

Og gratulerer med dagen: Roteloftet har toårsdag i dag!

Bør dyresex forbys? Eh, ja

Jeg er konservativ.

Jeg har riktignok klare liberale trekk. For eksempel mener jeg at Staten bør begrense sin inngripen i økonomiske forhold.

Det er dog en pragmatisk, ikke en prinsipiell vurdering. All erfaring tilsier at statlige inngrep i økonomien oftest (men ikke alltid) er mislykkede. Derfor bør de som oftest la være.

Men jeg er altså konservativ. Jeg er ikke enig i prinsippet om at alt bør være tillatt inntil man eventuelt får svært gode grunner for å forby det. For lover er ikke en innskrenkning av frihet. De er betingelser for frihet.

Det er først når Staten har tilstrekkelig autoritet at frihet i det hele tatt er mulig. Først da kan Staten, i kraft av et fungerende juridisk system, garantere for den enkeltes frihet. Inntil da har man ikke frihet, kun den sterkestes rett.

Alt dette som en innledning til følgende spørsmål stilt av Dagbladet: Bør dyresex være forbudt?

Jeg erindrer en rekke høylydte diskusjoner med liberalistiske venner i yngre år, gjerne på hytteturer, gjerne med alkohol som drivstoff, hvor friheten ble forsvart med høylydt røst. (Jeg kan til og med tenkes å ha gjort det selv, jeg husker ikke helt, det er så lenge siden ...)

Dyresex var et av temaene som gjerne poppet opp. Og diskusjonen gikk høyt om det burde være forbudt eller ikke. De liberale holdt fanen høyt hevet. Så lenge dyret ikke tok skade av det, kunne det da umulig være et problem?

Og hvor er moralen i å ikke kunne ha sex med en ku, når vi er frie til å spise biff? (Så lenge det er din egen ku, selvsagt. Libertanianere har heller lite frihetlige ideer om eiendomsretten ...)

Men jeg er altså konservativ, og hvis du spør meg (slik Dagbladet gjør, jeg fikk til og med lov å stemme), mener jeg bestemt at dyresex bør forbys. Helst spesifikt. Alternativt ved å definere det som dyremishandling.

Dyresex bør forbys fordi det vekker intuitiv avsky hos de aller fleste. Det bør forbys fordi det er meningløst å snakke om at dyr som frivillige sex-partnere. Det er å latterliggjøre frivillighetsbegrepet. Og det er å latterliggjøre seksualiteten. Det bør forbys fordi dyr ikke er ting, men vesener med bevissthet og verdighet. (Og det sier jeg som en dedikert kjøttspiser).

Og det bør forbys fordi det ikke er noen gode argumenter for ikke å forby det. Å bruke frihetsargumentet er det rene tøv. Det er en hån mot begrepet frihet og det er en hån mot de som kjemper for faktisk frihet. Ikke minst mot de seksuelle minoriteter som har kjempet (og delvis vunnet) en berettiget kamp for sin frihet. En frihet det er gode argumenter for at de bør ha.

Og dyresex bør forbys fordi det å tillate det er å undergrave nettopp den autoriteten Staten må ha, skal den garantere oss alle den friheten vi faktisk har.

For å tillate dyresex, er å si at den sterkestes rett faktisk gjelder. Og det er det motsatte av frihet.

Chick, Gud og meteorologien

Og de kan sannelig spørre hvorfor Gud gjør dette mot dem. Alt det fæle været i USA altså.

Og svaret er ... fordi amerikanske myndigheter er så slemme mot Israel.

Den umåtelig vise vismann Jack Chick er tilbake, med en traktat som forklarer de meteorologiske konsekvensene av å være for snill med disse palestinerne. Det er i sannhet skremmende lesning.

Nekter å bruke hijab!

Hovedstyremedlem Baard Thalberg tar på ny til orde i hijab-debatten. Han avslutter:

Selv om man ikke har så mye tilovers for islam som religion, eller andre religioner for den sakens skyld, så bør vi søke å samarbeide best mulig med menneskene som tilhører de respektive religionene.

Vi må ha respekt for menneskers behov og situasjon, selv om vi misbilliger deler av deres livssyn. Og vi kan dermed også kreve de samme tilbake.

Jeg plent nekter å gå med hijab og krever respekt for det.

Jo'a Baard. Pleeeeeeeeeeeeeeeeease. Du ville blitt såååååååå søøøøøøøøøøt!

Om anonymitet

Jeg liker kommentarer. Tro meg: Jeg liker virkelig kommentarer.

I skrivende stund er snittet litt over ti kommentarer pr post på forsiden. Og det er jeg ikke misfornøyd med. Slett ikke. Men jeg vil gjerne ha fler. Jeg vil ha mange, mange, mange flere kommentarer. Kommentér meg.

Og selv om jeg selv skriver under fullt navn, har jeg full forståelse for at mange velger å kommentere under pseudonym, også hvis jeg ikke aner hvem de er. For mange er pseudonymet en nødvendig maske for å kunne si det de mener, uten at arbeidsgivere eller andre irritasjonsmomenter får vite hva slags utøy de har (eller kan komme til å få) i sine rekker.

Det er bra. Det er til og med viktig. Ikke minst etter hvert som den politiske korrektheten i stadig større grad legger sin klamme hånd over viktige meningsuvekslinger.

Men helt anonyme kommentarer irriterer meg. Særlig når det er mange av dem og det er umulig å vite om de er skrevet av en eller flere anonyme personer.

Derfor en henstilling: Det hadde vært kjekt om dere kunne finne et navn å skrive under. Det kan gjerne være deres eget, men det kan også være Xytq**f88Pz. Det viktige er at dere bruker det på alle innlegg dere skriver. Dere kan enten bruke funksjonen som heter navn/nettadresse og skrive inn navnet der. (Dere trenger ikke skrive inn noen nettadresse.) Eller dere kan skrive det inn i selve posten, helst øverst.

Inntil videre forblir dette en høflig henstilling ...

Viktige verdier

Kollega Didrik Søderlind svarer i et debattinnlegg på Fri tanke på et tidligere debattinnlegg av Lars Morland. Og han svarer godt for seg. Avslutningsvis oppsummerer han på udmerket vis noe jeg har tygd på å skrive i disse spalter:

... jeg er, som en av mine favorittforfattere når det kommer til islam (Mark Sedgwick), overbevist om at islamismens største fare for oss ikke er hva islamistene kan finne på å gjøre mot oss vestlige ikke-muslimer. Tvert om er hovedfaren hva vi kan finne på å gjøre for å bekjempe dem – som å skrote våre viktigste verdier.

En av disse viktigste verdiene er religionsfriheten. Derfor synes jeg det er fint at politiet vurderer å innføre en uniformshijab.

Jeg må tilstå at jeg ikke har lest Sedgwicks islam-bok. Men jeg har sølt rødvin på ham ...

Meland, Ørnhøi og USA

Astrid Meland har lenge vært min favorittjournalist i Dagbladet. I avisens nettredaksjon, vel og merke. De eneste som skriver noe virkelig interessant der i huset. Og som de derfor har henvist til den delen av avisen man ikke betaler for. Hvilket er bortenfor min fatteevne. Men ...

Anyway, jeg begynner forfra: Astrid Meland har lenge vært min favorittjournalist i Dagbladet. Derfor er det mer enn hyggelig at hun har etablert seg i blogosfæren, på bloggen med det originale navnet ... Astrid Meland. Velkommen!

Her omtaler hun en kronikk i Klassekampen av komikeren Stein Ørnhøi, som tar for seg nordmenns og norsk presses servile og kritikkløse kjærlighetsforhold til USA. Meland spiller med, og later som hun tror Ørnhøi mener det han skriver. Hvilket han selvsagt ikke gjør. For ingen som har lest aviser de siste årene kan for alvor få seg til å skrive:

- Det er nærmest noe religiøst over forestillingen om USA som frihetens hjemland, og ikke minst troen på at det bare er USA som kan lede oss og resten av verden til fred, frihet og evig velstand.

Kan de vel?

I-r-o-n-i-s-k

Svarte velgere strømmet ut i hopetall for å stemme Obama til det hvite hus. Til den liberale offentlighetene store glede, den vestlige verden over. I California sørget de i samme slengen for flertall for forslaget om å forby ekteskap for homofile.

Hvordan staver man egentlig "ironisk"?

Damian Thompson kommenterer: In my experience, the phrase "black homophobia" is a quick way of killing conversation at an Islington dinner party. Liberals can't get their heads round the concept. As for anti-gay bigots, they're uncomfortable at finding themselves on the same side of an issue as blacks. I can think of one member of a Right-wing think tank - who has since had the nerve to condemn Islamic homophobia - who used to say the best thing about the black community was its firm stance on queers. What a funny old world we live in.

Hva nå, konspirasjonsteoretikere?

Øyvind Strømmen (nå med kjekk survivalist-look) skriver om det amerikanske presidentvalget på Fri tanke:

Kanskje amerikansk venstreside nå vil slutte å dyrke seg selv som et offer? Kanskje grobunnen for den ene vanvittige konspirasjonsteorien etter den andre nå kan bli dårligere? Kanskje kan den selvdestruktive paranoiaen som herjer blant mange amerikanske radikalere endelig svinne hen, og kanskje vil den også fordunste fra norske radikale miljøer?

[...] For hvor ble det av unntakstilstanden Bush skulle innføre for å gi seg selv uinnskrenket makt i årevis fremover? Hvor ble det av «falsk flagg»-operasjonen som skulle sikre John McCain-seieren? Hvor ble det av det massive valgfusket? Ikke noe av det skjedde. I stedet fikk vi en finanskrise som – etter manges mening – ga valgseieren til Obama. Det burde gi konspirasjonsteoretikernes maredrømmer en solid ripe i lakken. De har presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. Og så gikk det amerikanske folket hen og stemte på mannen som ikke skulle vinne.

Dagbladet spiddet

Noen ganger skrives det ting i blogosfæren som fortjener å settes opp i neon-bokstaver langs Karl Johan. Jeg følger i Hjorthens fotspor og gjengir følgende fabelaktige karakteristikk av Dagbladet, fra bloggeren med pseudonymet Fjordfitte. Og jeg lar (i motstning til Hr. Gevir) karakteristikken av Marthe Michelet sitte på. Jeg har det for meg at den vil glede noen der ute:

Så hvis du var kommentator i landets mest grisete avis, den kvasi-feministiske kvinneavisa der ”kvinner er kvalitetsbevisste”, der seksualisert vold og overgrep mot barn alltid er SEX, der lemlesting av jenter helst er omskjæring, der det er fast politikk å umyndiggjøre kvinner ved å omtale dem ved fornavn, mens menn høflig omtales ved etternavn, der CV-spaltene oppsummerer menns prestasjoner og kvinners tilknytning til mann og barn, der seksualisering av kvinner i skrift og bilde er dagens orden, ja, og hvis du dessuten var så inni helvetes tjukk i pappen at du ikke var istand til å forstå de mest opplagte former for ironi, hva i all verden skulle du ha funnet på når det var din tur å leke bekymret og skrivekyndig samfunnsrefser? Vel, mye tyder på at du ville ha kommet opp med noe sånt som dette.

Jepp. Midt i ... blinken.

Forfatteren karkateriserer forøvrig seg selv slik (endelig fant jeg en unnskyldning for å gjengi den): Fjordfitta er en liten blomst som har blitt trukket opp med roten og plantet ned i en rekke nye bed med varierende jordsmonn.

Valg?

Det har visst vært valg i USA. De kjekke, unge menneskene over i den brune sumpen på Nordisk.nu diskuterer resultatet - under overskriften USA får negerhøvding ...

Og nei, jeg lo ikke.

(Takk til Basse for tips.)

Antikrist til Bergen!

I den hyggelige lille byen borte blant alle fjellene i aften? Se innom Absalong, der min gamle venn Jan Ingar Thon skal foredra om selveste Antikrist.

(Advarsel: Fare for Obama-vitser!)

Nasjonal urett

Jeg vokste opp i Brumunddal, hvor klassikeren "Norge for normenn" i årevis stod prominent på en vegg. Så rasistpakk som ikke kan stave kommer ikke som en overraskelse. Og jeg skjønner for all del at ansatte og foreldre i Brinken barnehage i Fyllingsdalen finner skribleriene på bildet ubehagelige.

Ikke desto mindre klarer jeg ikke å slutte å fnise. Kanskje det er de nasojnale som har vært på ferde?

(Via Hablog, som poengterer at "Det er ikke lett å få tid til å jobbe med stavingen når man har en rasekrig å forberede seg på".)

Irving og de slemme vennene

Det finnes visst de som mener jeg bruker for mye spalteplass på David Irving. Men ... det er liksom så vanskelig å la være. Han er tross alt en vandrende kilde til lys og glede. Og denne lille historien inneholder muslimer med interessante venner, så det burde være noe for alle ...

Som nevnt fikk ikke Irving være med på Celebrity Big Brother. Men han har vært innelåst før. Og nå har han skrevet bok om sitt opphold i østerrisk fengsel. Den kan lastes ned gratis fra sidene hans - men ikke f**n om jeg har tenkt å gi dere lenken.

Det gjør derimot en rekke andre sjarmtroll av den typen Irving for all del på ingen måte deler ideologisk ståsted med. Selv fant jeg den via sidene til Institute for Historical Review. For å sitere Wikipedia:

The Institute for Historical Review (IHR), founded in 1978, is an American Holocaust denial organization that describes itself as a "public-interest educational, research and publishing center dedicated to promoting greater public awareness of history." Critics have accused it of being an antisemitic "pseudo-academic body" with links to neo-Nazi organizations, and assert that its primary focus is denying key facts of Nazism and the genocide of Jews and others. [...] It has been described as the "world's leading Holocaust denial organization."

Men det er flere måneder siden Irving sist opptrådte på IHRs arrangementer, så det er selvsagt ingen grunn til å anta at han skulle ha noe felles med disse menneskene. For all del.

På nettsidene til IHR kan man forøvrig lese følgende lille gladsak om aktivitetene til instituttets direktør, Mark Weber:

Mark Weber addressed a conference to promote peace and cross-cultural understanding on August 16 in suburban Baltimore. In a crisply delivered and well-received address, the IHR director spoke about the motives behind the US invasion of Iraq, the harmful consequences of America’s "blank check" support for Israel, the Jewish-Zionist grip on US foreign policy, the danger of new wars, and the prospects for an effective peace movement. The event was organized by an Islamic association, Jamaat Al-Muslimeen. Among the other speakers were: Ramsey Clark, former US Attorney General; Charles E. Carlson, director of "We Hold These Truths," a Christian organization for peace and justice; and, Dr. Kaukab Siddique, MC and publisher of "New Trend Magazine."

Det er alltid hyggelig å se mennesker finne sammen over kulturgrensene, og kombinasjonen av Jamaat Al-Muslimeen og IHR er riktig hjertevarmende. Det ligger fine bilder av sammenkomsten på Jamaat Al-Muslimeens nettsider. (Ops, nå lenket jeg visst muligens til holocaustbenektere allikevel. Ja ja, livet er kort og konsistens er oppskrytt.)

Og næmmen, er det ikke Ramsey Clark på bildet over Weber? Jo så sannelig er det mannen som på klientlisten sin har Radovan Karadžić, Slobodan Milošević, Saddam Hussein, Lyndon Larouche og David Koresh. Godt selskap, med andre ord.

(Takk til Didrik for tips og korreksjoner.)

Sionistlakei forsvarer hijab

Jeg er på det rene med at jeg risikerer å pådra meg Hege Storhaugs og Sara Azmeh Rasmussens vrede (for ikke å snakke om alle de andre som heller galle på HEFs generalsekretær borte på Fri tankes debattsider), men jeg synes sionistlakeien Lars Gule argumenterer godt for at hijab bør tillates i politiet.

Alas, alas for England

Det er visst valg i USA i disse dager. Og valg er alltid en god anledning for viderebringe G.K. Chestertons vise og slagkraftige ord om de store menn og kvinner som leder oss. Feil land, men skitt au:

Elegy in a Country Churchyard
The men that worked for England
They have their graves at home:
And birds and bees of England
About the cross can roam.

But they that fought for England,
Following a falling star,
Alas, alas for England
They have their graves afar.

And they that rule in England,
In stately conclave met,
Alas, alas for England
They have no graves as yet.

(Selve tittelen henspeiler på Thomas Grays klassiske Elegy Written in a Country Churchyard, fra 1751.)

All Hail The Ceiling Cat!

Jeg har så langt motstått fristelsen til å poste LOL-katter på denne bloggen. Muligens fordi jeg ikke er en katte-person. Og egentlig ikke synes de er så morsomme. Men et sitat, et LOL-katt-bibelsitat for å være presis, må det være plass til. Det er hentet fra LOL-katt-bibelprosjektet, som har satt mål av seg å oversette hele Bibelen til LOL-kattspråk. De presenterer seg slik:

Blessinz of teh Ceiling Cat be apwn yu, srsly. This is the lolcat Bible Translation Project, a project dedicated to translating the entire Bible into lolspeak. The Project started in July of 2007 and so far we have most of the Bible translated!

Her følger Jesu fødsel, fra Matteus 1, 18-25:

Da burth of Jebus
18 Now, teh burth of teh Christ was liek dis: After Marry and Joseph waz all "We's gonna get marrieded, kthnx", but before dey could had hankiez pankiez Mary was all preggarz from Teh Ceiling Cat.19 Joseph was liek "I has virjn - NOOOO dey be stealin my virjn! Must hied hur".20 But when he was tihnkin, zomg, a BirdCat frm Ceiling Cat was liek, "Oh hai! Iz in ur dreemz, givin u messij. Don be scairdy cat. Taek Mary as ur wife - is virjn. But teh Forse is strong in tihs wun, lol! HovrCat is on hur, givn hur feetus, srsly." So Joseph was liek " Oh yey. Iz gonna luv him and squeez him and call him George."21 But BirdCat was liek "No, you gonna call him bahbeh Jebus, cso George bad name, srsly. cuz he save kittehs frum bein bad kittehs. Kthxbai."22 So all dis was all did cuz Ceiling Cat had sed it wud be. Him proffit was all liek:23 "Hay guise, luk! teh virjn is all preggers, and dey gonna call him A-manual", dat be joospeek for "Ceiling Cat wit us"24 Then Joseph walked up, dun wat teh BirdCat frm Ceiling Cat tolded him too, and was all liek "U wit me now lol" at Mary.25 And dey didnt has Hankiez Pankiez til affer dey gets a son and calleded him Jebus Christ. Kthnx.

Stakkars Irving

David Irving, stakkar, har det ikke lett. Han får til stadighet ikke være med å leke. Ikke er han velkommen til Lillehammer. Og selv ikke søppel-TV vil slippe ham til. London-baserte The Jewish Chronicle melder følgende:

TV production company Endemol, which makes the reality show Celebrity Big Brother, was condemned this week for inviting Holocaust-denier David Irving to take part in the next series.

Mr Irving states on his website that he received a "top secret provisional invitation" in September asking him to take part in series planned to start on January 2. He was told last Friday that he had not made the final selection.

Men ærlig talt, David, dette kan umulig ha kommet som en overraskelse. For vi vet jo alle hvem som kontrollerer mediene, gjør vi ikke?

(Via Respectful Insolence.)